Patentkrise i norsk næringsliv

Norske bedrifter er langt dårligere til å patentere og beskytte produkter, varemerker og design enn tidligere antatt. Det viser en kartlegging Mandag Morgen har foretatt. Situasjonen er mer alvorlig enn det som fremgår av offentlige dokumenter som regjeringens innovasjonsplan og den ferske forskningsmeldingen.

Elendig score på patentering var hovedårsaken til at Economist Intelligence Unit nylig nedgraderte Norge fra 4. til 9. plass på sin siste rangering av i-landenes såkalte «e-readiness.» Norge er langt bak nabolandene på oversikter over beskyttelse av intellektuelle rettigheter – IPR (se figur 1).

Kontrasten er stor til Danmark, som i løpet av de siste årene har klatret til topps i Europa når det gjelder beskyttelse av IPR. I 2004 leverte danske bedrifter over 3.030 internasjonale søknader om enerettsbeskyttelse i form av patenter, varemerke- og designbeskyttelse. Det tilsvarende tallet for Norge var 785. Danmark ble med i Den europeiske patentorganisasjonen (EPO) i 1990, og alle dystre spådommer er gjort til skamme. Bortfallet av nasjonale patentsaker er erstattet med større inntekter fra rådgivning og patentering for det internasjonale markedet.

«Erfaringene fra Danmark viser at det spesielt er små og mellomstore bedrifter som har mye å hente ved medlemskap i EPO. De store bedriftene som Hydro klarer seg uansett,» sier assisterende direktør Svein Hofseth i Hydros patent- og varemerkeavdeling.

Denne uken stiftes Europatent.no – en forening for å få meldt Norge inn i EPO. 11. mai leverer Fremskrittspartiet et dokument 8-forslag i Stortinget om at Norge må ratifisere Den europeiske patentkonvensjonen (EPC) snarest, og dermed bli medlem av EPO.

Etter at Tyrkia, Island og Latvia ble innmeldt i EPO, hadde de fleste regnet med at det bare var et spørsmål om måneder før også Norge kom med. Men Mandag Morgens kilder kan ikke melde om noen snarlig avklaring i regjeringskretser eller blant partiene på Stortinget. Embetsmannsgruppen som utreder saken er imidlertid i sluttfasen av arbeidet med sin rapport, opplyser statssekretær Bjørn Skaar i Nærings- og handelsdepartementet. «De fleste har jo gått og regnet med en avklaring i årevis, men vi har ennå ikke fått noen begrunnelse for hvorfor saken trekker ut,» sier leder Brit Alstad i Norske Patentingeniørers Forening til Mandag Morgen.

Patenteringskrise i Norge

Både regjeringens innovasjonsplan «Fra Ide til Verdi» (2003) og den nye forskningsmeldingen (2005) omtaler betydningen av IPR. Men temaet behandles overfladisk, og Ukebrevets kartlegging viser at norsk næringsliv ligger atskillig dårligere an enn det som fremkommer i dokumentene. Avstanden til våre naboland i Norden og Europa er ikke bare stor, men klart økende:

• Internasjonal tilbakegang: Den internasjonale patentorganisasjonen WIPO mottok i 2004 over 121.000 patentsøknader, en økning på hele 13.000 fra 2001. I samme periode falt antallet søknader med tilknytning til Norge fra 592 til 466, mens antallet søknader fra Danmark steg fra 919 til 1.050.

• Under EU-snittet: EPO mottok i 2002 594 søknader om patent fra personer eller virksomheter i Norge, en beskjeden økning på 80 fra 1998. I samme periode økte antallet EPO-søknader fra Danmark fra 740 til 1.153. Per innbygger er den norske patenteringsaktiviteten ikke bare lavere enn i Norden og i det gamle EU, den er også lavere enn gjennomsnittet for det «nye» EU (se figur 2).

• Labert i USA: USAs patentorganisasjon USPTO mottok i 2002 249 søknader fra Norge. Tallet fra Danmark var 450, og for Sverige 1.669.

• Fall på hjemmebane: Det norske Patentstyret registrerte et fall i antall patentsøknader

inngitt av norske søkere fra 1.379 i 2000 til 1.142 i 2004.

Bildet er det samme for andre former for beskyttelse av IPR: I 2004 søkte kun 110 norske bedrifter om å få registrert et såkalt Community Trade Mark, mens 209 norske bedrifter tok initiativ til å få registrert sin design i EU. De tilsvarende tallene for Danmark var 741 og 1.244.

Tallene viser at bedriftene i norsk næringslivs nærmeste konkurrentland har fått et betydelig forsprang når det gjelder å beskytte sine intellektuelle aktiva. For et år siden fortalte Ukebrevet at bare en firedel av norske styrer hadde drøftet

strategi for beskyttelse av rettigheter det foregående året (se Ukebrevet nr. 12, 2004). De nye tallene styrker bildet av Norge som et tilnærmet u-land innen patentering.

Beskrivelsen får langt på vei tilslutning fra nordmannen som står bak over 100 patentsøknader internasjonalt, professor i farmasi Jo Klaveness ved Universitetet i Oslo: «Ut fra mine erfaringer handler det hele tiden om å se muligheter ved ens produkt eller tjeneste som er så unike at det kan oppnå en beskyttelse. Bevisstheten om dette er dessverre dårlig utviklet i Norge, trolig med unntak av den medisinske industrien,» sier Klaveness til Mandag Morgen.

EPO og kompetanse

«Vår kartlegging viste at Norge har klart dårligere rammevilkår for IPR-beskyttelse enn de andre nordiske landene,» sier Haakon Thue Lie i IPR-firmaet Leogriff til Mandag Morgen. Leogriff fremla i februar en rapport om beskyttelse av IPR i Norden.

Forskningsrådet og instituttene øremerker ikke ressurser til IPR, og det stilles heller ikke krav om at instituttet eller bedriften undersøker muligheten for internasjonal patentering før søknad om støtte sendes, påpeker Lie. Rapporten trekker også frem at Patentstyret i Norge ikke kan tilby en enkel webbasert søkefunksjon som gjør det mulig å kartlegge nasjonale og internasjonale patenter og varemerker, slik det ellers er vanlig i Europa. Men hovedproblemet for norske bedrifter er at Patentstyret ikke har kompetanse eller mulighet til å bistå bedriftene når det gjelder beskyttelse for det europeiske hjemmemarkedet.

På spørsmål om hva som kan gjøres for å bøte på situasjonen, fremhever alle ekspertene Mandag Morgen har snakket med betydningen av å delta i det europeiske patentsamarbeidet i EPO. EPO består av 31 medlemmer, herunder Island, Tyrkia og Sveits. «EPO vil automatisk lede til økt etterspørsel etter kunnskap, og dermed økt bevissthet i næringslivet. Men vi trenger også bedre utdanningstilbud. Danmark har fått sitt IPR Akademi, og tilsvarende tilbud er på trappene i Sverige. I Norge har vi ingen utdanningsinstitusjoner som utdanner spesialister på området,» sier IPR-direktør Hofseth i Hydro. Han legger til at EPO stiller krav til autorisasjon, det vil si at den som vil opptre som fullmektig må ha kvalifisert seg ved å ha bestått en egen eksamen. Et slikt krav vil være et vesentlig bidrag til å heve kompetansenivået i Norge.

Hovedforskjellen på å stå utenfor og innenfor EPO er at en patentsøknad initiert i Norge bare kan lede til patent som gjelder i Norge. Ønsker bedriften å få patentet godkjent for resten av Europa, eller bare noen av landene, må den starte en ny prosess med fullmektig i et av EPO-landene. Dette gir ekstrakostnader og forsinkelser og har ført til lavere kvalitetsnivå på de norske tjenestene. Større norske bedrifter som Hydro og GE Health har i realiteten «flagget ut» patenteringsprosessene til land innenfor EPO. «I Hydro har vi opprettet et kontor i Brussel som kjører patentsakene direkte til EPO. På denne måten sparer vi anslagsvis 4-5 millioner kroner årlig,» sier Hofseth.

Dansk braksuksess

Den danske Patent- og Varemærkestyrelsen fremla i februar en rapport som forteller den oppsiktsvekkende historien om hvordan Danmark på få år erobret posisjonen som EUs mest aktive nasjon når det gjelder beskyttelse av varemerker og design (målt i forhold til innbyggertallet). Siden Danmark ble medlem av EPO i 1990, er danskenes patentaktivitet tredoblet. Sammen med Sverige og Finland utgjør Danmark i dag en fortropp i EU. «Norden har gode muligheter til å bli en av verdens førende IPR-regioner,» heter det i rapporten.

Utviklingen av en førsteklasses infrastruktur for IPR trekkes frem som en viktig årsak til den kraftige veksten. Gjennom medlemskapet i EPO og EUs design- og varemerkeorganisasjon er det blitt lettere for danske virksomheter å få adgang til europeisk og internasjonal beskyttelse. EPO har videre ledet til en opprustning av kompetansen i Patentstyrelsen og private IPR-firmaer, og aktiviteten innen etterutdanning har tatt seg kraftig opp. Stikk i strid med mange av spådommene har den danske patentbransjen klart å erstatte bortfallet av nasjonale patentsaker med større inntekter fra rådgivning og beskyttelse for det internasjonale markedet.

«Det er de små og mellomstore bedrifter som står for den største veksten i IPR-beskyttelse. Og veksten gjelder ikke bare farmasi- og kjemiindustrien, som alltid har vært opptatt av å patentere. Det er like stor vekst i bransjer som matvare, tekstil, metaller og elektronikk,» sier direktør Jesper Kongstad i Patent-og Varemærkestyrelsen til Mandag Morgen. «Det vi nå har erfart i Danmark, er aten førsteklasses infrastruktur og kompetanse innen IPR er like viktig for landets innovasjonskraft som tradisjonelle rammevilkår som utdanning og skatter,» sier Kongstad. « Eksemplet med Danmarks erfaringer med en kraftig økning i patentaktiviteten etter medlemskap i EPO er selvfølgelig interessant og vil bli tatt med i den videre vurderingen av dette spørsmålet,» sier statssekretær Bjørn Skaar.

EU-skremsel

Frykt for bortfall av store inntekter kan trolig forklare at den norske patentbransjen selv er splittet og ikke har vært en aktiv pådriver for å få satt EPO på dagsordenen. Flere av patentbyråene i Oslo tjener gode penger på å oversette utenlandske

patenter for det norske Patentstyret, inntekter som vil falle bort med medlemskap i EPO. Patentsaker fra utenlandske søkere utgjør ca. 80 prosent av sakene i det norske Patentstyret.

Forklaringen på de stadige utsettelsene av norsk EPO-tilslutning ligger på det partipolitiske plan. Mye tyder på at EPO, som ikke er en EU-organisasjon, er blitt offer for en del partiers motstand mot EØS-tilpasning i den norske lovgivningen. Saken ble i lengre tid koblet til motstanden mot EU-direktivet om patent på biologisk materiale. Nå som Norge har godkjent dette direktivet, er dette argumentet falt bort. I politiske kretser skal det ha vært uttrykt frykt for at medlemskap i EPO vil gjøre det vanskeligere for Norge å spille rollen som brobygger mellom fattige og rike land. EPO har imidlertid ingen fullmakt til å opptre på medlemslandenes vegne, og setter ikke grenser for Norges rolle i internasjonale forhandlinger, utover det som ligger i traktaten som Norge for lengst har undertegnet.

I tillegg til Frp er Høyre og Arbeiderpartiet for norsk tilslutning til EPO. Et mulig utfall er derfor at et flertall i Stortinget velger å sette saken på dagsordenen, eller at Høyre og eventuelt Arbeiderpartiet får overbevist nei til EU-partiene om viktigheten av et oppdatert IPR-regime i Norge. En anledning kan være kirke-, utdannings- og forskningskomiteens behandling av forskningsmeldingen i vårsesjonen.

Uten signaler om en avklaring, regner ekspertene med at stadig flere av de største bedriftene vil gjøre som Hydro og flytte patentbehandlingen ut av Norge.