Samfunn

TAR TID: Helseminister Bent Høie mener det er naturlig at omorganisering og effektiviseringstiltak er krevende i starten. – Effekten av slike omorganiseringer vil først vise seg over tid, sier Høie.

Rammer kjernevirksomheten

«Betydelig økte kostnader». «Rammer kjernevirksomheten». «Krevende». «Merarbeid». Det er flere enn Folkehelseinstituttet i helseforvaltningen som sliter med regjeringens effektivisering.

Publisert Sist oppdatert

I en rundspørring Dagens Perspektiv har foretatt, melder flere av etatene i den sentrale helseforvaltningen om økte kostnader og mer byråkrati med den nye konsernmodellen regjeringen har innført. Håpet ligger i en forventning om «bedring på sikt».

Mandag skrev Dagens Perspektiv om at Folkehelseinstituttet får økt sine kostnader til IKT og anskaffelser med 80 prosent etter at regjeringen som et effektiviseringstiltak har etablert en såkalt konsernmodell for helseforvaltningen.

Den nye modellen innebærer at et eget tjenestesenter i Norsk Helsenett fra 2017 fikk ansvar for sentrale funksjoner som anskaffelser, IKT og informasjonsforvaltning og arkiv for alle etatene i den statlige helseforvaltningen. Videre er funksjoner for lønn, regnskap og reiseadministrasjon overført til Direktoratet for økonomistyring (DFØ), mens sentrale HR-funksjoner er lagt til Helsedirektoratet.

Direktøren for Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg har skrevet brev til Helse- og omsorgsdepartementet og uttrykt sin bekymring for konsekvensene. I Stortinget har helseminister Bent Høie fått kritiske spørsmål om konsernmodellen. Høie svarer at han er kjent med at alle involverte parter er inne i en krevende fase», men at det fortsatt er for tidlig å ta ut de store effektene av konsernmodellen. «Effekten av slike omorganiseringer vil først vise seg over tid», påpeker Høie.

Flere etater sliter

For problemene gjelder ikke kun Folkehelseinstituttet. Dagens Perspektiv har bedt fem andre etater i den sentrale helseforvaltningen om å dele sine erfaringer. Alle har opplevd økte kostnader, og for enkelte av etatene er konsekvensene alvorlige.

Statens helsetilsyn:

«Betydelig økte kostnader. Rammer kjernevirksomheten»

– Oppbyggingen av Norsk helsenetts tjenestedivisjon har medført en betydelig økning i våre kostnader til ikt-drift og anskaffelser på kort sikt, og det tar tid å ta ut gevinster i den nye modellen, sier direktør Jan Fredrik Andresen i Statens helsetilsyn.

– Konsernmodellen og modellen for kostnadsfordeling og gevinstrealisering rammer derfor den tilsynsfaglige kjernevirksomheten som allerede er presset, framhever Andresen.

Videre forteller han at Norsk helsenett har måttet kjøpe ekstern kompetanse i oppbyggingsfasen (både på ikt og anskaffelser), og det gjør lønns- og driftskostnadene deres uforholdsmessig dyre.

Når det gjelder økonomitjenestene i Direktoratet for økonomiforvaltning, sier Andresen at «dette medførte økt manuelt arbeid for oss ettersom DFØ ikke har fulldigitalisert sine prosesser. Vi mener det er et stort potensial for å effektivisere dette området, og at en sentral tjenesteleverandør er fornuftig, men effektiviseringsarbeidet i DFØ tar lang tid».

Konsernmodellen rammer derfor den tilsynsfaglige kjernevirksomheten som allerede er presset

Norsk Pasientskadeerstatning:

«7,5 millioner i mer til IKT i 2017, 10,4 millioner i 2018 – det er «krevende» for driften. Vil varsle HOD om konsekvensene»

Foto Kommunikasjonsdirektør i NPE, Øydis Ulrikke Castberg forteller kostnadsøkningne ved konsernmodellen er krevende for driften. (Norsk pasientskadeerstatning)

Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) har benyttet DFØ til lønns- og regnskapstjenester gjennom en årrekke. De får tjenestene gjennom en såkalt fullservicemodell og er lite berørt av konsernmodellen på disse områdene.

Kommunikasjonsdirektør i NPE, Øydis Ulrikke Castberg forteller at Norsk Helsenett (NHN) overtok ansvaret for anskaffelser og drift og brukerstøtte på IKT-området fra januar 2017.

– NHN fakturerte oss for 7,5 millioner kroner for disse tjenestene i 2017. For 2018 har vi blitt presentert for et estimat på 10,4 mill. kroner for de samme tjenestene. I tillegg kommer eventuelle merutgifter ved overføring av oppgaver innen postmottak og skanning 2. halvår 2018.

– En slik kostnadsøkning er krevende for driften vår. Vi vil varsle Helse- og omsorgsdepartementet om konsekvensene i økonomirapporteringen vår i februar 2018, sier Castberg.

En slik kostnadsøkning er krevende for driften vår

Statens legemiddelverk:

«Høyere kostnader og mer arbeid. Regner med besparelser på sikt»

I utgangspunktet og så langt har Konsernmodellen gitt noe høyere utgifter for Legemiddelverket.

– Vi ser foreløpig på dette som en investering som vi regner med skal gi besparelser på sikt, sier områdedirektør Sønneve Ølnes i Statens legemiddelverk. 


Legemiddelverket hadde tidligere en såkalt delservice-ordning med DFØ før konsernmodellen, og var veldig godt fornøyd med dette.

– Fullservicemodellen gir foreløpig ingen ekstra besparelser, sier Ølnes. – Vi oppfatter heller at dette har gitt noe ekstraarbeid for oss så langt i form av flere manuelle transaksjoner og dobbeltarbeid – vi fyller ut og DFØ puncher.

Vi fyller ut og DFØ puncher

Helsedirektoratet:

«Krevende i starten, med en del ekstra kostnader. 21 millioner mer i 2017. Tro på bedre kvalitet og besparelser over tid. For tidlig å trekke konklusjoner»

Foto Jan Arild Lyngstad i Helsedirektoratet mener det er for tidlig å trekke konklusjoner. (Rebecca Ravneberg/Helsedirektoratet)

– Vi tror at konsernmodellen over tid vil gi bedre kvalitet og besparelseseffekter, understreker divisjonsdirektør Jan Arild Lyngstad.

– Det har vært krevende nå i etableringen. For 2017 ga overgangen til konsernmodell oss en kostnadsøkning på om lag 21 millioner kroner, der ca. 6 millioner er varige kostnader som må utlignes gjennom effektivisering, forteller Lyngstad.

Når det gjelder erfaringer med økonomitjenester i DFØ opplever Helsedirektoratet at det blir mindre digitalisering og mer manuelt arbeid som har vært krevende å følge opp og krevende ressursmessig.

– Vi er i dialog med DFØ om dette, og de har mange tiltak for å øke digitaliseringsgraden og møte våre forventninger og behov.

Lyngstad påpeker at det totalt sett «er for tidlig å trekke konklusjoner nå».

Det har vært krevende nå i etableringen

Statens strålevern:

«Økte kostnader tilsvarende ca. 0,8 årsverk. Gode erfaringer med konsernmodellen»

Statens strålevern er den av etatene Dagens Perspektiv har vært i kontakt med som er mest fornøyd med konsernmodellen.

– IKT-leveransen er sentralisert og vi er i et kunde-leverandørforhold. Erfaringene med denne delen er til dels svært gode, sier Martin Høiby, avdelingsdirektør, avdeling plan og administrasjon.

– Strålevernet utgifter har økt fordi de dekker totalkostnadene i NHN, påpeker han.

Også når det gjelder økonomitjenestene er Høiby fornøyd:

– Strålevernet har vært fullservicemodell-kunde (lønn, regnskap) hos DFØ i svært mange år; erfaringene er gode, slik de alltid har vært.

Erfaringene med denne delen er til dels svært gode

Dette svarer etatene

Den nye konsernmodellen gjelder for alle de 11 statlige etatene innen helseforvaltningen:

Helsedirektoratet, Statens helsetilsyn, Folkehelseinstituttet, Direktoratet for e-helse, Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, Norsk Pasientskadeerstatning, Bioteknologirådet, Statens legemiddelverk, Statens strålevern, Helseøkonomiforvaltningen og Pasient- og brukerombudene.

Dagens Perspektiv har foretatt en rundspørring, og fått svar fra fem av etatene.

Dette er hva vi spurte om:

  • Hvilke konsekvenser har konsernmodellen hatt for dere?
  • Hvordan har kostnadene til IKT og anskaffelser gjennom Norsk helsenett (NHN) endret seg fra 2016?
  • Hvilke erfaringer har dere med å ha økonomitjenester i Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ)?

Her er svarene i sin helhet:

Statens helsetilsyn, ved direktør Jan Fredrik Andresen:

1. Hvilke konsekvenser har konsernmodellen hatt for dere?

Oppbyggingen av NHNs tjenestedivisjon har medført en betydelig økning i våre kostnader til ikt-drift og anskaffelser på kort sikt, og det tar tid å ta ut gevinster i den nye modellen.

Konsernmodellen og modellen for kostnadsfordeling og gevinstrealisering rammer derfor den tilsynsfaglige kjernevirksomheten som allerede er presset.

Vi har utfordringer knyttet til å ivareta restkompetanse på ikt-området (bestillerkompetanse og utviklingskompetanse) ettersom vi er en liten virksomhet som har avgitt all ikt-kompetanse på driftssiden.

Vi er bekymret for at konsernmodellen ikke tar hensyn til kompleksiteten i å dekke de ulike virksomhetenes behov og dynamikken i utviklingen av disse behovene.

NHN har måttet kjøpe ekstern kompetanse i oppbyggingsfasen (både på ikt og anskaffelser), og det gjør lønns- og driftskostnadene deres uforholdsmessig dyre.

Vi ser fordelen med å ha en sentral tjenesteleverandør som ivaretar fellesanskaffelser, men dette antar vi vil kunne blitt ivaretatt av Statens innkjøpssenter (nyopprettet).

2. Hvordan har kostnadene til IKT og anskaffelser gjennom Norsk helsenett endret seg fra 2016?

Vi overførte 2 årsverk på IKT-drift til Norsk Helsenett fra 2017. Lønnsutgiftene i 2017 er videreført på samme nivå som i 2016, men NHN har gjort et påslag på ca. kr 540 000 totalt til dekning av indirekte kostnader (kontor, utstyr og andre administrative kostnader). Vi har ikke hatt tilsvarende innsparing på vårt driftsbudsjett ettersom vi ikke har mulighet til å redusere våre utgifter til husleie og administrative utgifter.
Driftsbudsjettet på IKT i 2017 er uforandret fra 2016.
Det betyr at vi reelt sett har hatt økte utgifter på ca. 540 000 til IKT-drift fra 2016 til 2017.
På anskaffelsesområdet har vi overført 720 000 til NHN i 2017. Dette tilsvarer lønnsutgifter og indirekte kostnader til 0,5 årsverk, basert på et estimat fra NHN. Vårt eget anslag over ressursbruk på anskaffelser var 0,1 årsverk i 2016. Vårt reelle forbruk av tjenester per 1. oktober 2017 (iht. regnskap fra NHN) var 50 % lavere enn budsjett, som bekrefter at vårt behov for anskaffelsestjenester fra NHN er vesentlig lavere enn estimert fra NHN.

Statens helsetilsyn legger også ved følgende tabell for å illustrere kostnadsutviklingen:

2016

2017

2018 (estimat fra NHN)

IKT-drift – lønn (ca)

1 700 000

2 200 000

6 700 000*

IKT-drift – varer/tjenester**

800 000

800 000

Anskaffelser - lønn

75 000

620 000

720 000*

Anskaffelser – varer/tjenester

0

100 000

SUM

2 575 000

3 720 000

7 420 000

* tjenesteprising

** Drifts- og investeringsbudsjettet i 2016 var noe lavere enn normalt fordi vi utsatte investeringer i påvente av konsernmodell (har i snitt ligget på +/- 1,5 mill. tidligere år).

3. Hvilke erfaringer har dere med å ha økonomitjenester i DFØ?

Som en følge av konsernmodellen endret vi tjenesteavtale fra delservice (basis) til fullservice fra 2017 på områdene regnskap og lønn. Dette medførte økt manuelt arbeid for oss ettersom DFØ ikke har fulldigitalisert sine prosesser. Vi mener det er et stort potensial for å effektivisere dette området, og at en sentral tjenesteleverandør er fornuftig, men effektiviseringsarbeidet i DFØ tar lang tid.

Norsk Pasientskadeerstatning, ved kommunikasjonsdirektør Øydis Ulrikke Castberg:

NPE har benyttet DFØ til lønns- og regnskapstjenester gjennom en årrekke. Vi får tjenestene gjennom en såkalt fullservicemodell og er lite berørt av konsernmodellen på disse områdene.

Fra januar 2017 overtok Norsk Helsenett (NHN) ansvaret for anskaffelser og drift og brukerstøtte på IKT-området. NHN fakturerte oss for 7,5 mill. kroner for disse tjenestene i 2017. For 2018 har vi blitt presentert for et estimat på 10,4 mill. kroner for de samme tjenestene. I tillegg kommer eventuelle merutgifter ved overføring av oppgaver innen postmottak og skanning 2. halvår 2018.

En slik kostnadsøkning er krevende for driften vår. Vi vil varsle Helse- og omsorgsdepartementet om konsekvensene i økonomirapporteringen vår i februar 2018.

Statens legemiddelverk, ved områdedirektør Sønneve Ølnes


I utgangspunktet og så langt har Konsernmodellen gitt noe høyere utgifter for Legemiddelverket.

Vi ser foreløpig på dette som en investering som vi regner med skal gi besparelser på sikt.

Siden vår IKT-drift var satt ut før innføring av konsernmodellen, er ikke endringene dramatiske på dette området. Regnskapsåret 2017 er ennå ikke er avsluttet, så det er vanskelig å oppgi konkrete tall på IKT-drift.

Vi hadde delservice-ordning med DFØ før konsernmodellen og var veldig godt fornøyd med dette. Fullservicemodellen gir foreløpig ingen ekstra besparelser; vi oppfatter heller at dette har gitt noe ekstraarbeid for oss så langt i form av flere manuelle transaksjoner og dobbeltarbeid – vi fyller ut og DFØ puncher.

Helsedirektoratet, ved divisjonsdirektør Jan Arild Lyngstad

- Hvilke konsekvenser har konsernmodellen hatt for dere?
- Hvordan har kostnadene til IKT og anskaffelser gjennom Norsk helsenett endret seg fra 2016?

Vi tror at konsernmodellen over tid vil gi bedre kvalitet og besparelseseffekter.

Det har vært krevende nå i etableringen – varige kostnader, midlertidige kostnader knyttet til etableringen (dobbel husleie osv), «pukkel-kostnader».

Vi har en god samarbeidsform med NHN der vi jobber strukturert sammen om de problemstillingene som oppstår, slik at vi beveger oss framover og over tid kan få et best mulig tjenestesenter.

Vi tror at vi over tid vil få økonomiske innsparinger og effektivisering av driften.

Det er for tidlig å trekke konklusjoner nå.

For 2017 ga overgangen til konsernmodell oss en kostnadsøkning på om lag 21 millioner kroner:

  • Varig årlig kostnad på ca 6 millioner kroner som må hentes inn gjennom effektiviseringstiltak og stordriftsfordeler gjennom ambisjonen som ligger i tjenestesenteret i NHN.
  • Ca 10 millioner kroner knyttet til etableringen til for eksempel doble kostnader ved husleie, lisenser, stabskostnader mv. Dette er kostnader man vanskelig får redusert over natten, men som vi må søke å minimere gjennom tilpasning av kontorarealer, stab- og støttefunksjoner og andre felles kostnader. Dette er kostnader som også til en viss grad tas med inn i 2018.
  • Ca 5 millioner kroner i engangsutgifter i 2017 (for eksempel utbetaling av feriepenger mv).

Det er viktig at tjenestesenteret i NHN evner å ta ut kostnadsbesparelser slik at de kan levere billigere og bedre tjenester, slik målet er. Vi har forventninger om kvalitetsforbedringer på tjenestene over tid i konsernmodellen

Hvilke erfaringer har dere med å ha økonomitjenester i DFØ?

Vi opplever mindre digitalisering og mer manuelt arbeid som har vært krevende å følge opp og krevende ressursmessig. Vi er i dialog med DFØ om dette, og de har mange tiltak for å øke digitaliseringsgraden og møte våre forventninger og behov.

Vi tror at når modellen er bedre tilpasset våre behov, vil vi få god effekt av at tjenestene er samlet sentralt. Det er for tidlig å trekke konklusjoner nå.

Statens strålevern, ved Martin Høiby, avdelingsdirektør, avdeling plan og administrasjon:

Beslutningen om å overføre visse administrative tjenester til et tjeneste-senter i Norsk Helsenett (NHN) er en politisk beslutning, som Statens strålevern har forholdt seg til.

Konsekvensene er flere:

  • IKT-ressursene (bemanning) er overført ved en virksomhetsoverdragelse; IKT-leveransen er sentralisert og vi er i et kunde-leverandørforhold. Erfaringene med denne delen er til dels svært gode.
  • Anskaffelses-arbeidet er overtatt av NHN, Strålevernet har ingen tilsatte i hel stilling, som er dedikert denne delen. Erfaringene med denne delen er beskjedne.
  • Arkiv-tjenestene blir først overført 01.06.18

Hvordan har kostnadene til IKT gjennom Norsk helsenett endret seg fra 2016?

Strålevernet utgifter har økt fordi de dekker totalkostnadene i NHN; de reelle (som går butt-i-butt – basert på regnskap for 2016, som er videreført til 2017), drift (NHN sin infrastruktur), administrasjon, påslag – og kostnadene som følge av regnskapsprinsippet (forskjellig fra kontantprinsippet). Når det gjelder tallmateriale holder vi så langt til NHN sine egne estimat; dette er estimat som er utarbeidet av konsulentselskapet Gartner. Vi er nødvendigvis ikke klare med de faktiske regnskapet for 2017.

Hvor mye har kostnadene til anskaffelser gjennom Norsk helsenett endret seg fra 2016?

Utgiftene har økt – tilsvarende for 0,8 årsverk – slik NHN beregner årsverk-kostnadene (se over).

Hvilke erfaringer har dere med å ha økonomitjenester i DFØ?

Strålevernet har vært fullservicemodell-kunde (lønn, regnskap) hos DFØ i svært mange år; erfaringene er gode, slik de alltid har vært.

Powered by Labrador CMS