Samfunn

Slår alarm om beredskapen i nye Viken fylke

Publisert Sist oppdatert

– Jeg tenker at vi som nasjon ikke har gjort jobben som er nødvendig i arbeidet med nye inndelinger på Østlandet, sier partner i NIVI Analyse, Geir Vinsand og slår alarm om regionreformen.

Han mener det nye storfylket Viken, som ble vedtatt denne uken, kommer til å gjøre beredskapsarbeidet mye mer komplekst og at det vil kunne få dramatiske konsekvenser.

– Man undervurderer kompleksiteten som oppstår når Fylkesmannen skal forholde seg til mange statlige etater med ulik organisering og tre politimestre skal koordinere sitt arbeid. Vi er 100 prosent sikre på at det svekker det forebyggende beredskapsarbeidet , sier han.

Foto Geir Vinsand i NIVI Analyse frykter Viken fylke vil få problemer med beredskapen. Foto: NIVI Analyse.

Vinsand peker på at i arbeid med beredskap og krisehåndtering er det en fordel med stabile ledergrupper som kjenner hverandre godt og et mindre antall etater og ledere som har behov for koordinering. I Viken er det nå duket for det motsatte.

Etter tiår med erfaring fra forvaltningen har Vinsand kommet til at det er behov for reformer av grunnstrukturen i landet - altså hvordan staten organiserer seg regionalt.

– Vi anbefaler ikke partnerskap og nettverk. Det må gjennomføres strukturreformer som gir grunnlag for bedre samordning. Det handler om å skape forutsetninger for god oppgaveløsning, og det som skjer nå er sterkt kritikkverdig på det sentrale Østlandet, sier Vinsand.

Flere har pekt på at regional organisering kanskje ikke er så kritisk. Hva mener du er det verste som kan skje?

– Vi vet det, for det skjedde 22. Juli. Da Behring Breivik kjørte gjennom tre politidistrikter brøt all samhandling og samvirke sammen, sier han.

Så langt har debatten om den regionale stat ikke i stor nok grad inkludert en grundig analyse av hvilke problemstillinger som oppstår for beredskap og samfunnssikkerhet slik han ser det. Mens kommunereformen ble utredet stolpe opp og stolpe ned, er regionreformen nesten ikke utredet i det hele tatt. I stedet er den blitt gjenstand for politiske forhandlinger og kortsiktig hestehandel. Vinsand frykter at det er for sent å gjøre noe med det.

– Politikerne står i fare for å treffe feil valg og låse ressursbruken for årtier fremover, sier han.

Vi vet det, for det skjedde 22. Juli. Da Behring Breivik kjørte gjennom tre politidistrikter brøt all samhandling og samvirke sammen

Forspilt sjanse

Fylkespolitikk er et ikke spesielt viktig tema for de fleste politikere. Allerede er Fylkeskommunen vårt mest marginale forvaltningsnivå. Sist Stortinget reviderte fylkesinndelingen var i 1972 da Bergen ble tatt inn i Hordaland. Før det må man tilbake til 1866 da Troms ble skilt ut fra Finnmark.

– Jeg synes likevel det er rart at ikke Justisdepartementet har vært mer offensive i å møte mangelen på analyser av beredskap og samfunnssikkerhet. Resultatet er at vi sitter igjen med en topptung og fragmentert stats- og kommuneforvaltning på det sentrale Østlandet. Her er det ikke ryddet i strukturene, men blitt mer komplisert, sier han.

NIVIs analyser avdekker et sivil- og beredskapsfelt nærmest i krise.

– Det er blitt et veldig topptungt system. Kommunene sitter uten fagmiljøer. 90 prosent av kommunene har under ett årsverk til å ivareta sitt lovpålagte ansvar for beredskap og samfunnssikkerhet. Statens operative organer er også underdimensjonert. Fylkesmennenes beredskapsavdelinger på Østlandet har i snitt 3,7 årsverk. NVEs fagressurs innenfor flom og skred i Region øst, som dekker 89 kommuner, har fire årsverk avsatt til beredskapsarbeid. Det er satset for mye på de sentrale direktoratene og for lite på de som skal gjøre jobben ute i kommunene og i regionene, sier Vinsand.

Å endre fylkesgrensene kan syns å være for sent. Men hva med andre viktige beredskapsetater, kan de tilpasse seg fylkene?

– Svaret er nei med tre streker under. Det er fullstendig uaktuelt for andre beredskapsetater å tilpasse seg Viken.

Organisering i familie

Den kanskje sterkeste drivkraften bak endringene i den regionale stat er digitaliseringen som har effektivisert bort behovet for tilstedeværelse mange steder. Vinsand mener man angriper også dette feil i dag. I stedet for at etatene skal opprette egne datasystemer mener han systemene bør utvikles for naturlige familier av etater. Det skal utløse digitaliseringen raskere.

– De som skal samhandle må også integrere datasystemene sine. Alle kommunerelevante etater kan for eksempel har felles IKT og felles organisering gjennom fylkesmannen. Og alle beredskapsetater bør følge organiseringen til politiet og fylkesmennene. Det gir ingen mening å tenke at DFØ og Kystverket skal harmonisere sine systemer, sier han.

Powered by Labrador CMS