Leder
Magne Lerø: Fosen-aksjonen – et skudd i luften uten verdi
Fosen-aksjonistene som blokkerer Karl Johan, oppnår ikke noe som helst. De får vente i enda noen måneder på at regjeringen finner en løsning de ikke vil godta.
Publisert
Sist oppdatert
Aksjonistene som protesterer mot vindturbinene på Fosen, har inntatt Oslo igjen. På toårsdagen for dommen i Høyesterett som slår fast at utbyggingen er et brudd på reindriftsamenes rettigheter, har de slått opp telt midt på Karl Johan. Lenkene ligger klare. Flere telt skal slås opp utenfor Stortinget. De har også tatt seg inn i Stortinget. Det varer ikke lenge før de blir båret ut.
Aksjonistenes talsperson, Ella Marie Hætta Isaksen, sier det haster med å tvinge regjeringen til å rydde opp.
– Når staten ikke følger sin egen lov og ikke respekterer en enstemmig høyesterettsdom, har vi i praksis ingen rettsstat. Ingen innbyggere i Norge kan da være trygge på egen rettssikkerhet. Det er derfor dette ikke bare er en sak som angår reindriftssamer på Fosen, oss samer som har møtt opp her, men den angår absolutt alle oss sammen, sier Isaksen.
Den 23. februar i år gikk aktivister fra Norske Samers Riksforbund og Natur og Ungdom til aksjon og okkuperte inngangspartiet til Olje- og energidepartementet og flere andre departementer.
Den svenske klimaforkjemperen Greta Thunberg hang seg på. Hun planlegger å dukke opp igjen torsdag.
Det aksjonistene oppnådde i mars, var at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) etter fire dager med aksjoner beklaget menneskerettighetsbruddene på Fosen og lovet fortgang i prosessen.
Denne gangen møtte aksjonistene statsminister Støre før de startet aksjonen. Møtet ga ikke det ønskede resultatet. Støre understreket at regjeringen vil finne en løsning, men kunne ikke gi en dato for når det vil skje.
Olje- og energidepartementet har tauet inn riksmekler Mats Ruland for å mekle mellom partene i Fosen-saken – reindriftsutøverne, staten og de to vindkraftselskapene Roan Vind og Fosen Vind.
Ruland sier ikke mer enn at det er planlagt nye møter. Han har ikke gitt opp, med andre ord.
Hvordan reagerer reinsdyr?
Regjeringen har også engasjert fagfolk for å skaffe seg økt kunnskap om reinsdyrnæringen og hvordan rein reagerer på endringer i beiteområdet. Regjeringen trenger oppdatert kunnskap når de skal bygge kraftledninger og vindmølleparker i Finnmark, blant annet for å føre kraft fram til Melkøya.
Samenes representanter har reagert kraftig på regjeringens planer i Finnmark og hevder den ikke har lært noe av Fosen-konflikten.
På forsommeren la Sannhets- og forsoningskommisjonen fram sin rapport der de dokumenterte overgrep mot og diskriminering av den samiske befolkningen i årtier. Hvordan oppfølgingen av rapporten i praksis blir, er uklart. Det er lite som tyder på at det er noe forsoning på gang.
Preses for biskopene i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, sier til Vårt Land i dag at regjeringens manglende evne til å følge opp Fosen-dommen vil bli stående i et enda mer alvorlig lys etter rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.
Regjeringen vil ikke la seg påvirke av at det nå aksjoneres på nytt. Den har satt i gang en prosess for å finne en løsning. Den vil gå sin gang. Både Jonas Gahr Støre og Terje Aasland har vært og er klare på at det må finnes en løsning som de vil kalle «avbøtende tiltak».
Om det skjer ved at Ruland lykkes med sine forhandlinger, eller om det ender med at regjeringen må fatte en beslutning den regner med vil bli akseptert av Høyesterett om saken igjen bringes inn for domstolene, er ikke godt å si.
Høyesterett om vindturbiner
Høyesterett har ikke sagt at vindturbinene må rives. Denne saken handler om både jus og politikk. Å rive én av landets største vindparker, vil vekke betydelig motstand, ikke minst fra trøndere som må belage seg på dyrere strøm om Fosen-parken demonteres. Det vil også være klimapolitikk i revers.
Saken kan tilspisse seg på en måte som gjør at reindriftssamene blir den tapende part når denne debatten etter hvert kommer til å handle om at reindriftssamene må akseptere at det bygges ut vindkraft og kraftledninger i beiteområder for rein i Finnmark.
Høyesterett har slått fast at prosessen som gikk forut for beslutningen om utbygging på Fosen, ikke var god nok. Samenes innvendinger ble for lett feid til side. Den feilen har regjeringen erkjent og gjort det klart at den vil rette opp igjen skaden.
Når det gjelder utbygging av energi i Finnmark, blir regjeringen kritisert for å overkjøre de samiske interessene. Det kan de komme til å gjøre, men det er ikke gitt. Regjeringen har sagt at den vil gå i dialog med dem som representerer samene. Det bør skje snarest mulig.
Samenes representanter må ta inn over seg at regjeringen har fattet en beslutning om vindmøller og ny kraftledning i Finnmark.
Menneskerettighetene er ikke slik å forstå at samene kan hindre at det føres mer kraft fram til Finnmark eller at Melkøya elektrifiseres. Det reindriftssamene kan kreve, med henvisning til menneskerettighetene, er at deres syn blir tatt hensyn til. Det betyr forhandlinger og kompromiss.
Avbøtende tiltak på Fosen
Fosen-utbyggingen prioriterte storsamfunnets og utbyggernes interesser i for stor grad. Reindriftsamenes innspill ble for lettvint feid av banen. Nå må det iverksettes avbøtende tiltak slik at det ikke lenger skjer et pågående menneskerettighetsbrudd.
Hvis samenes representanter nekter å forhandle og inngå kompromiss framover, fører ikke det til at regjeringen dropper sine planer. Det politiske flertallet kan kjøre på, slik det ble gjort i Alta-konflikten. Å sikre Finnmark nødvendig tilførsel av energi, vil være et prioritert mål for enhver regjering.
Aksjonistene har låst seg i kravet om at vindturbinene på Fosen må demonteres. Det kommer aldri til å skje.
