jobb og ledelse

Tema Bil - Bilskatten hemmer miljøvern

Den norske skatten på firmabiler bidrar til å selge de minst miljøvennlige bilene.

Publisert Sist oppdatert
Går du fra en Fiat Punto til en Ford Mondeo øker den månedlige utgiften med 1047 kronerGår du fra en Ford Mondeo 1,8 til en BMW 520i øker utgiften pr måned med 1013 kroner(Årlig kjørelengde hjem - arbeid: 10 000 km)

På den ene siden kan man si at for dem som kjører mye i jobben ligger det en viss trygghetsfaktor i å ha en stor, dyr bil med mye innebygd passiv sikkerhet. Komfort-faktoren har selvsagt også en viss betydning. Selv om dagens småbiler er blitt veldig komfortable og sikre, er det fortsatt forskjell på «slitasjen» ved å tilbringe seks timer bak rattet i en Fiat Punto og en Ford Mondeo.

FREMMER STORE BILER

På den andre siden, sett ut fra miljøhensyn og ønsket om mindre forurensning, virker det meningsløst å «oppfordre» firmabilbrukere til å kjøre større, dyrere biler. Med de nye satsene for fordelsbeskatning av firmabil er det nettopp dette myndighetene gjør. Slik satsene er utformet gir det en større månedlig belastning å øke bilstandarden fra en Fiat Punto eller Nissan Micra til en Ford Mondeo eller en VW Passat enn det medfører å øke fra «250 000 kroners modellene» til en Mercedes, Audi eller BMW til rett i underkant av 450 000 kroner.

Det er ikke noe galt verken med Fiat Punto eller Nissan Micra. Problemet er bare at disse bilene i mange sammenhenger er for små for en som er «på veien» mesteparten av året. Derfor kan det være en ren dyd av nødvendighet og disponere en større firmabil. Like nødvendig vil det ikke være å øke standarden fra en VW Passat til en Audi A6. Størrelsesmessig er de to bilene temmelig like.

Myndighetene har laget en avgiftspolitikk som skal fremme bruken av små, lette bensingjerrige biler. Menan beskatningen av fordelen ved å ha firmabil trekker ikke i samme retning, sier Harald Minken, forskningsleder ved Transportøkonomisk Institutt.

-Ut fra et forurensningsmessig perspektiv er det slik at store biler forurenser mer enn små biler. Utslippet av CO2 har direkte sammenheng med hvor mye bensin bilen bruker, sier han.

Samtidig foregår det et «rustningskappløp» på veiene, påpeker Minken. Store, tunge biler er sikrere en små, lette. Når hvert enkelt individ vil sikre seg best mulig, gjelder det å skaffe seg den største, tyngste og sikreste bilen.

LUKSUSPROFIL

- Firmabilbeskatningen er mer enn tøff nok. Etter vår mening bør ikke satsene utformes slik at de får en ytterligere luksus profil. Vår erfaring er at de som kjører firmabil velger bilstørrelse ut fra hvor lang kjøringen er hjem og arbeid. Det er nemlig dette som i stor grad påvirker fordelsbeskatningen, sier Egil Otter i NAF.

En person med liten bil og hjemmekontor betaler i år 2163 kroner i måneden ekstra for å ha firmabil. En som har en årlig total reisevei på 16.000 kilometer betaler 3519 kroner med samme firmabil. I utgangspunktet, 0 kilometer reisevei, er det skattemessig dyrere å ha en stor bil enn en liten bil, men det er relativt sett ganske billig å kjøre en større bil frem og tilbake til jobben hver dag. Byttet bilbrukeren i dette eksempelet ut sin Nissan Micra, som han fikk 3519 kroner i påslag på for å kjøre på jobben med over til en BMW 520i ville påslaget for 16 000 km bare øke med i underkant av 500 kroner.

Sett fra arbeidsgiver synspunkt ville utvilsomt en progressiv beskatning av fordelen med å ha firmabil vært gunstig. Hvis flere av de ansatte med firmabil kjørte en ikke alt for dyr bil, ville selvsagt utgiftene til bilholdet og dermed bedriftens totale kostnader, blitt lavere.

FIRMABIL ELLER KJØREGODTGJØRELSE?

For firmabil:

  • Lite kjøring i jobb
  • Mye kjøring privat
  • Kort eller lang daglig arbeidsreise
  • Dyr bil
  • Høye driftsutgifter
  • Enklere bilhold

For kjøregodtgjørelse:

  • Normal reisevei hjem arbeid
  • Mye kjøring for arbeidsgiver
  • Billig bil

Den enkelte kan rimelig greit regne ut hva som lønner seg i 2003. Om det samme er tilfelle i 2004, avhenger blant annet av myndighetens stadig omskiftende politikk på dette området. For bedriften er det verre å regne «lønnsomhet» siden de som bruker bil på vegne av firma ofte har svært forskjellige bilønske og kjøremønster.

Tallene i denne artikkelen er, når ikke annet er nevnt, basert på følgende forutsetninger:

- Bruttolønn mellom 340 700 (skatteklasse 1) og 872 000 kroner.

- Yrkeskjøringen overstiger ikke 40 000 kilometer.

DETTE ER PÅSLAGET
Fiat Punto, under 150 000 kroner:3 174
Ford Mondeo, under 250 000 kroner:4 221
BMW 520i, under 450 000 kroner:5 234

Powered by Labrador CMS