Intervjuet: Må bruke pengene

Journalist Kjartan A. Mikalsen har intervjuet Furunes i forbindelsen med SSB rapporten, og spurt hvilken tanker han har gjort seg.

SSB lanserte tre alternativer, enten å benytte pengene igjennom økte offentlige utgifter, eller reduserte avgifter. Eller en mellomting mellom disse. Hvordan vurderer dere de alternativene?
Skal man tenke på uheldige effekter på økonomien, presset arbeidsmarked, prisstigning og tap i konkurranseutsatt sektor, har du størst effekt per krone ved å benytte pengene til offentlige kjøp av varer og tjenester. Men når det gjelder skattealternativene avgiftsreduksjoner eller inntektsskattreduksjoner, er det ikke så store forskjeller på realøkonomien. Når du setter ned avgiftene får du i utgangspunktet litt lavere registrert prisstigning og dermed litt lavere lønnsvekst og noe større press på arbeidsmarkedet. Jeg vil si at en god del av bruken av pengene bør komme som inntektsskattelettelser.

Du foretrekker altså redusert inntektsbeskatning?
Inntektskattelette bidrar mer til å øke disponibel reallønn og dermed arbeidstilbudet, enn hva en avgiftsreduksjonen gjør. Det betyr at du får mer i lønn, og er mer motivert til å ta en jobb, det igjen øker produksjonen.

Det at SSB nå sier at man kan bruke oljeinntektene er litt på tvers av det som ekspertene har hevdet tidligere. Hvordan tolker du det?
Vi var de første som tok til orde for at vi må benytte oljeinntekter. Og den handlingsregelen som nå er vedtatt går enda noe lengre enn det vi, for vel et år siden, fikk grov kjeft av finansministeren og andre såkalte ansvarlige for. Så jeg synes vi er kommet et godt skritt videre. Det jeg er litt tvilende til når det gjelder rapporten fra SSB, er at de forventer at det skal bli oppgang i økonomien, og også økte lønninger. Men så skal det samtidig bli lavere prisstigning, slik at det blir rom for å bruke enda mer oljeinntekter. Akkurat den der synes jeg er litt for mye solskinnshistorie.

Du sa at vi nå er kommet et skritt videre. Hvordan det?
Det er en del fakta som er kommet opp. Fakta som særlig LO og NHO har vært imot. For det er klart at når det går for fullt - det er liten kapasitet, lav arbeidsløshet og når man sprøyter mer penger inn i økonomien i form av skatteletter eller økt offentlig forbruk, vil det bli høyere prisstigning og den svakeste del av konkurranseutsatt næringsliv bukker under. Men det er også det man ønsker. Skal man bruke mer oljepenger ønsker man mer norsk produksjon for norsk formål, og skal man ha mer norsk produksjon for norsk formål, må man overføre det fra konkurranseutsatt sektor. Dette problemet kommer man ikke unna ved å utsette bruken. Skal man bruke pengene siden kan man kanskje få enda mer nedbygging. Da har pengene stått og forrentet seg og man får renters renteeffekt. Samtidig som man kanskje har kortere tid til å tilpasse seg. Det er da bedre å gjøre det gradvis, slik vi har foreslått.

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) kom samtidig med SSB ut med sin konjunkturrapport. Den kaller vridningen fra konkurranseutsatt sektor den skjulte krisen?
I FNH er det storbedriftene som dominerer, og de kjemper for sine egne interesser, ikke for landets. De har sagt at man må vente til man får slakk i konjunkturene før man kan gi mer gass. På grunn av lav tilgang på arbeidskraft vil man ikke komme i en slik situasjon de nærmeste tyve årene, og det er vanskelig å si til velgerne. Over én million mennesker har trygd som hovedinntektskilde, og mange av dem er døde før det er gått tyve år. Hva skal vi med oljeinntektene dersom vi ikke får brukt dem - vi kan jo gi dem bort og være ferdig med det.
Det at vi skal sette av penger til pensjon er et gyldig argument. Men der har også Finansdepartementet funnet ut selv at hvis du skal ta inn oljepengene i takt med eldrebølgen, da får den virkelig sterk innsprøytning rundt 2017 og da vil du få en virkelig nedbygging av konkurranseutsatt virksomhet.

Hva skal vi leve av når oljen forsvinner? Må vi ikke ha konkurranseutsatt virksomhet?
Hvem kan i dag si hvilken virksomhet vi skal leve av om tyve år. Enn om vi da har sløst bort oljepenger, og tatt vare på for mange jernverk. Kanskje er det bedre å bygge ned for mye og starte på null. Det spørs hvor mye vi har igjen for å pøse penger inn i jernverk og landbruk.
Konkurranseutsatt sektor har to formål. Det ene er å skaffe valutainntekter for å betale for importvarer. Det andre er for å spare valutautgifter med å erstatte import med norskproduserte varer og tjenester. Disse argumentene er brukt og har slått igjennom fordi motstanderne har vært ureflektert. Men man har ikke gått videre - har ikke spurt når skal vi bruke pengene? Svaret har nærmest vært aldri. Hvorfor i helvete driver vi da og pumper opp all oljen hvis vi ikke skal bruke pengene.