Næringslivet har fått nok – 250 bedrifter har signert opprop mot regjeringen

Ifølge SMB Norge er årsaken til svekkelsen av rammebetingelsene basert på politiske beslutninger – eller mangelen på sådanne – av regjeringen og flertallet på Stortinget.

I starten av oktober fikk organisasjonen som har små og mellomstore bedrifter i Norge som medlemsbase nok – da satt SMB Norge i gang et opprop der bedriftsledere skulle registrere seg og signere på følgende krav til regjeringen.

• Forutsigbare rammebetingelser for norske bedrifter.

• Fjerne ekstraskatten på norsk eierskap.

• Ekstra arbeidsgiveravgift på lønninger over 750.000 må fjernes.

• Akseptabelt og forutsigbart prisnivå på kraft for næringslivet.

Ingen drahjelp fra statsbudsjettet

Oppropet ble satt i gang rett før forslaget til neste års statsbudsjett ble lagt fram, men ifølge SMB Norge gjør ikke budsjettforslaget saken noe bedre.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 er kjemisk fritt for gode nyheter til næringslivet, hevdedr SMB Norge. Som landets interesseorganisasjon for små og mellomstore bedrifter, stiller de nå spørsmål om «Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke ønsker velgere fra næringslivet».

− Det er krevende økonomiske tider for både folk og næringsliv. Regjeringen ser ut til å glemme helt næringslivet i sitt forslag til statsbudsjett, og vi er alvorlig bekymret for at regjeringen ikke adresserer næringslivets utfordringer, uttaler administrerende direktør i SMB Norge, Jørund H. Rytman.

Økte renter, økte importpriser og lavere forbruk fra kundene rammer næringslivet hardt i dagens økonomiske situasjon, heter det i oppropet som bedriftseiere oppfordres til å signere.

− Vi har lenge advart regjeringen om flere konkurser hos de små og mellomstore bedriftene, og hadde i det lengste et håp om at regjeringen skulle innse alvoret. Med forslaget til statsbudsjettet må vi bare erkjenne at regjeringen ikke ser alvoret i situasjonen, sier Rytman.

− Hvordan er responsen på dette «opprøret»?

− Den har vært god. Foreløpig har vel omtrent 250 bedrifter signert oppropet vårt og vi har fått gode tilbakemeldinger på initiativet både fra våre medlemsbedrifter og andre næringslivsaktører, sier Rytman til Dagens Perspektiv. − Dessuten har vi fått mange gode innspill og forslag vi kan jobbe med bidere, sier han.

Økt arbeidsgiveravgift

I fjor kom regjeringen med forslaget om en økt arbeidsgiveravgift for næringslivet. Bedriftene må betale mer i avgift for de med lønn over kr. 750.000. Signaler i forkant av fremleggelsen av statsbudsjettet kunne tyde på at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2024 skulle fjerne denne økte skattebyrden. Det skjedde ikke, kun en justering foretas ved at de øker innslagspunktet opp til kr. 850.000. Så fortsatt må en rekke bedrifter betale ekstra høy arbeidsgiveravgift til staten for spesialiserte arbeidstakere.

− Når talspersoner for regjeringspartiene selv har innsett at denne økte skatten ikke var gjennomtenkt, så er det alvorlig at ikke regjeringspartiene fjerner denne ekstraskatten i statsbudsjettet, men fortsatt krever inn økt arbeidsgiveravgift, sier Rytman, som håper denne «ekstraskatten» blir fjernet i forbindelse med regjeringens budsjettforhandlinger med SV.

− Jeg hadde aldri trodd at næringslivet skulle sette sin lit til SV for å få fjernet en økt skatt for bedriftene, men nå appellerer vi til SV i budsjettforhandlingene med regjeringspartiene om å fjerne den økte arbeidsgiveravgiften, uttaler Jørund H. Rytman i SMB Norge.

Regnskap Norge slår alarm

Også andre næringslivsaktør blir stadig mer frustrerte over regjeringens næringspolitikk. Konsekvensene er at antall konkurser bare vokser og vokser, mener for eksempel Regnskap Norge.

I tredje kvartal ble det åpnet 946 konkurser. Det er økning på 13 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Nå etterlyser Regnskap Norge fortgang i forenklingene for næringslivet

– Regjeringen har de siste årene overrumplet næringslivet med økte skattebyrder samtidig som konkursene øker. Regnskap Norge er bekymret for svekkede rammevilkår for næringslivet, spesielt for de små og mellomstore bedriftene, sier administrerende direktør Rune Aale-Hansen i en pressemelding.

Det er to år siden regjeringen forpliktet seg til å «Redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 milliarder kroner innen 2025.» Ifølge en statusrapport næringsministeren nylig la frem er arbeidet godt i gang. Ifølge Regnskap Norge kan akkurat det «diskuteres». – Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 viser at forenklingsarbeidet så langt kun har resultert i en reduksjon på 160 millioner. Så langt har regjeringen faktisk bare forenklet bort 1,5 % av lovet beløp, mener Rune Aale-Hansen.

Bygg- og anleggsbransjen sliter mest

Til tross for en økning på 15,6 prosent i Hotell/Restaurant sektoren i august, har bransjen gått tilbake på totalt antall konkurser hittil i år fra 60 prosent i forrige måned til 53,1 prosent inklusive august. Bedrifter i detaljhandel øker med 64,7 prosent og forblir på en total rundt 60 prosent økning i år. Til sammen står de to bransjene for rundt 25 prosent av totalt antall konkurser i 2023.

Selv om både detaljalhandelen og hotell- og restaurantsektoren opplever mange konkurser, er det bygg og anlegg som sliter mest. Bygg- og anleggsbransjen står for i underkant av en tredel av alle konkurser hittil i år, ifølge revisjons- og analyseselskapet Dun & Bradstreet.

– Bygg- og anleggssektoren viser ikke bare en høy frekvens av konkurser, men representerer nesten en tredjedel av totalt antall konkurser så langt i år. Dette kan ikke kun tilskrives generelle økonomiske svingninger, men peker også mot strukturelle og operative utfordringer innenfor sektoren. Mange prosjekter blir satt på vent, som ikke er uvanlig for usikre tider, sier analytiker Kari Mette Almskog i Dun & Bradstreet i en uttalelse.