Annonse
Vi tenderer til å handle mer mat enn vi spiser opp. I koronaperioden har nordmenn handlet sjeldnere enn ellers, og da kan man også lett handle mat man ikke rekker å spise før den går ut på dato. Foto: Erik Johansen / NTB
Ny undersøkelse

Nordmenn kaster 42,6 kilo mat per år

Onsdag er det den internasjonale dagen mot matsvinn. I den forbindelse har Matvett gjennomført sin årlige forbrukerundersøkelse gjennomført av NORSUS blant 1.001 personer fra hele landet.

Her framkommer det at 74 prosent kaster like mye mat- eller mer – enn før pandemien.

Ifølge MatPrat er det menigmann som står for mest matsvinn i Norge. Av 417.000 tonn spiselig mat som kastes, kommer hele 58 prosent fra forbrukerne selv.

Derfor kaster vi mat

Hovedårsakene til at vi kaster mye mat, er at maten går ut på dato før folk rekker å spise den, at vi glemmer hva vi har i kjøleskapet eller at folk kjøper for mye og ikke klarer å spise opp alt. mange påpeker også at kvaliteten forringes etter at pakninger er åpnet.

Folk innrømmer at de lager for store porsjoner og kaster rester fra tallerkener. Her sier 22 prosent at de kaster mer enn det som er snittet per nordmann per dag, som er rundt en halv potet.

Rester kan bli lagt i kjøleskapet og glemt, og så går maten ut på dato eller blir uspiselig.

Matvett minner om at noe av det enkleste man kan gjøre, i tillegg til å ikke kjøpe for mye mat, er å senke temperaturen i kjøleskapet til maks 4 grader.

80 prosent av oss har faktisk en høyere temperatur enn anbefalt, ifølge EU-prosjektet SafeConsume , der forskere målte kjøleskapstemperaturer i Norge, Portugal, Frankrike, England og Romania.

Disse kaster mest

Gruppa som skyver mest middagsrester i søpla, er husstander med tre til fire personer, der 40 prosent kaster mer enn snittet. Også aldersgruppa 30 til 39 år kaster gjennomgående mer mat og drikke enn det som er vanlig.

– Vi vet at unge voksne og småbarnsforeldre kaster mest mat. Tidsklemma, frykten for å bli dårlig og at vi har relativt god økonomi er noen av grunnene til at matsvinnet er såpass stort, sier Anne Marie Schrøder i Matvett til NTB.

Eldre derimot, er blant dem som ligger lavest på matsvinn.

– Her har vi kanskje noe å lære av generasjonene før oss som var mye flinkere til å bruke det de hadde: spis rester, tenk alternativ bruk av ikke ferske råvarer og få litt bedre oversikt over hva vi har i kjøleskapet, slik at vi ikke kjøper for mye. Små grep kan gjøre en stor forskjell.

Erkjenner ansvar

I kategorier som brød, fisk, kjøtt, frukt og grønt angir husstander med bare én eller to medlemmer at de kaster mer enn gjennomsnittspersonen, noe som kan skyldes størrelser på pakninger i disse kategoriene. Her spiser nemlig større husholdninger opp.

Samtidig som vi kaster mye, erkjenner tre av fire at de selv har et stort ansvar for å redusere matsvinnet sitt.

– Å kutte matsvinn er av de mest effektive tiltakene vi kan gjøre både for klima, miljø og lommeboken, sier Schrøder.

Pandemien har for øvrig hatt en viss effekt på vanene våre: 42 prosent sier de handler sjeldnere enn før, og 20 prosent oppgir at de lager mer mat fra bunnen.

(©NTB)

Annonse
Annonse
Annonse