Forskere på NMBU lager et nytt stoff som kan lure potetålen og redde avlingene. Foto:Istock/Julia_Sudnitskaya

Forskere lurer skadedyr for å redde poteten

Publisert: 21. juni 2022 kl 10.10
Oppdatert: 23. juni 2022 kl 09.17

­Skadedyrene kan ligge i 40 år og vente på mat. Når de oppdager en potet, kommer de ut av skallet, spiser storparten av avlingen og sørger for at det ikke går an å dyrke poteter der på minst 40 år. Nå er norske og nederlandske forskere i ferd med å finne ut hvordan de skal ta igjen skriver NMBU i en pressemelding.

Tredje viktigste matplante

NMBU-professor Yngve H. Stenstrøm er full av lovord om potetens fortreffelighet som matplante:

– Det er den tredje viktigste matplanten i verden. Men det virkelige fortrinnet er at den kan dyrkes fra Ekvator til Finnmark, fra havnivå og til veldig høyt opp i fjellene, sier han.

I laboratoriet på NMBU forsker professor Yngve Stenstrøm på det kjemiske stoffet som poteten skiller ut og som banker på døren til potetålen. Foto: Alexander Benjaminsen / NMBU

I laboratoriet på NMBU forsker professor Yngve Stenstrøm på det kjemiske stoffet som poteten skiller ut og som banker på døren til potetålen. Foto: Alexander Benjaminsen / NMBU

Spise eller bli spist

I naturen handler det om å spise og bli spist. Derfor er det ikke rart at en plante som kan mette så mange, også er fristende for andre enn menneskene.

Saken fortsetter under annonsen
Bilde av selve nematoden, Globodera rostochiensis. Foto: Ulrich Zunke, University of Hamburg, Bugwood.org

Bilde av selve nematoden, Globodera rostochiensis. Foto: Ulrich Zunke, University of Hamburg, Bugwood.org

– Potetålen er bittebittebitteliten. Den ligner på en liten, hvit orm, så liten at du nesten ikke ser den. Det finnes utallige arter som gjør masse nytte i naturen, men så er det noen som går løs på poteten. Da tar de avlingen fra bonden. I verste fall kan de redusere den med 90 prosent, sier Stenstrøm.

Potetål formerer seg på røttene til potetplanten. Når moren har paret seg, er den ferdig med livsoppgaven sin.

Frøloff-størrelse

– Moren dør, og kroppen blir til en cyste, forklarer Stenstrøm. Den ser ut omtrent som et litt stort valmuefrø; et slikt som du finner på en frøloff. Inne i cysten ligger alt fra 200 til 500 nematodebarn og venter på å komme ut.

– De kommer ikke ut før det er en potet i nærheten, forteller NMBU-professoren. Cystene kan ligge i jorden i opptil 40 år og vente på poteter.

Poteter infisert med cyster. Foto: Florida Division of Plant Industry, Florida Department of Agriculture and Consumer Services, Bugwood.org

Poteter infisert med cyster. Foto: Florida Division of Plant Industry, Florida Department of Agriculture and Consumer Services, Bugwood.org

Saken fortsetter under annonsen

– Potetene skiller ut et stoff som forteller dem at «her er det mat». Da finner nematodene ut at «nå kan jeg komme ut og begynne å spise». Hver nematode kan danne opptil 500 nye, og da skal du ikke være matematiker for å skjønne at her blir det veldig mange og at det blir igjen lite poteter, sier han.

Det går an å bli kvitt dem med gift. Men giftstoffene kan samle seg opp i potetene – og det er ikke særlig sunt for menneskene som skal spise dem.

Stoffene kan også ta livet av mer enn de skal. Meitemark og andre nyttedyr som skal være i jorden, for eksempel. Derfor er de giftstoffene som ble brukt tidligere, nå forbudt.

«Nå er det mat å få!»

– Hva gjør vi da? Vi snakker selvfølgelig med en kjemiker! sier Stenstrøm.

– Vi ser hva det er, dette kjemiske stoffet som poteten skiller ut og som banker på døren til denne cysten.

Forskerne prøver å kopiere det stoffet som forteller cystene at «nå er det mat å få». Det er ikke lett. Skal du lage det kunstig, er det snakk om over 50 trinn i produksjonen. Innen det er ferdig, har du brukt opp mye mer penger enn bonden noen gang vil tjene på potetene sine.

Saken fortsetter under annonsen

– Derfor har vi sett på om det finnes enklere forbindelser som hermer og sender ut den samme meldingen, forteller han.

Slett ikke giftig

Yngve H. Stenstrøm og Jens M. J. Nolsøe på NMBU har laget et stoff som ikke er giftig, som ikke dreper nematodene, men som rett og slett lurer dem ut av cystene. Så er det opp til samarbeidspartnere på universitetet i Wageningen i Nederland å teste det ut i praksis.

Nematodecyste hvor «barna» kommer ut (NB! Cysten er her åpnet kunstig – det ser ikke slik ut når den klekkes naturlig). Foto: Ulrich Zunke, University of Hamburg, Bugwood.org

Nematodecyste hvor «barna» kommer ut. Cysten er her åpnet kunstig – det ser ikke slik ut når den klekkes naturlig. Foto: Ulrich Zunke, University of Hamburg, Bugwood.org

De første resultatene er gode, men fortsatt står det igjen mye forskning før stoffet eventuelt kan komme på markedet.

– Vi sier rett og slett til nematodene at «kan ikke dere komme ut av cysten?». Så kommer de ut og er ikke beskyttet lenger, finner ut at her er det ikke poteter likevel, og så sulter de i hjel. Stoffet er ikke ment for å drepe nematodene, men for å lure dem ut av den beskyttede tilværelsen i cystene, forklarer han.
Det vil bety at ikke bare er årets avling reddet, men bonden kan fortsette å dyrke poteter videre.

Forskerne kommer til å søke patent på stoffet når de har testet det ferdig. Derfor kan de ikke gå i detalj om hva det består av. 

Saken fortsetter under annonsen

– Men det er naturstoffer. Delvis basert på ting som du kan få i deg hvis du går på tur i skogen, trekker pusten og tar noen skikkelige magedrag, avslutter Yngve H. Stenstrøm.

CystLab

  • I dag finnes det ikke noen effektiv behandling mot parasittiske potetcystenematoder (PCN, eller potetål) på markedet.

  • CystLab-prosjektet skal finne et nytt og billig produkt som kan fjerne potetål.

  • Professor Yngve Stenstrøm ved fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (KBM) på NMBU er faglig ansvarlig.

  • CystLab er et av de eldste prosjektene i porteføljen til Ard Innovation.

Ard ble opprettet i 2016 for å bidra til økt verdiskaping basert på forskning, innovasjon og kompetanse fra NMBU og NIBIO.