(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Jo flere fastfoodsteder på vei til jobben, desto flere overvektige

Publisert: 15. august 2019 kl 11.27
Oppdatert: 15. august 2019 kl 11.27

Det er Sveriges Radio som skriver dette på sine nettsider.

BMI (Body Mass Index) er et mål på vekt i forhold til høyden til en person. Selv om undersøkelsen gjelder amerikanske forhold, er Sverige på full fart i samme retning når det gjelder matvaner, mener overvektsforsker Erik Hemmingsson ved Gymnastik- og idrottshögskolan (GIH) i Stockholm.

USA og Storbritannia i førersetet

USA og Storbritannia er eksempler på land som har blitt hardt rammet av fedme- og overvektsepidemien. Men vi er på vei dit i Sverige også, vi ligger kanskje ett til to tiår etter, og det er bare et tidsspørsmål før vi kommer til å se liknende tilstander her i landet, mener  Hemmingsson.

Også bosted avgjør BMI

Saken fortsetter under annonsen

Tidligere studier har vist at antall hurtigmatsteder i nærområdet påvirker BMI-en til de som bor der. Jo flere, desto høyere BMI.

Men i denne studien av nærmere 800 personer i New Orleans inkluderte forskerne også antall fastfoodutsalg i én kilometers avstand fra veien til og fra jobb.  Og de fant en direkte sammenheng: For hvert ekstra matsted økte BMI-en.

Da gjør vi det så mye enklere for folk å gå opp i vekt, sier Hemmingsson.

Vi slet ikke med overvektsproblemer på noe nivå i noe vestlig land før vi begynte med denne ultra prosesserte gatekjøkkenmaten, så det er ikke rart at det har blitt slik.

I studien korrigerte forskerne for sosioøkonomiske faktorer som inntekt, alder, boområde og liknende, og så at sammenhengen med antall hurtigmatssteder var tydelig. Men det er også slik at den slags matsteder er vanligere der det bor flere lavutdannede og lavinntekstgrupper.

Politikerne må ta ansvar

Og for at Sverige ikke skal gå samme vei som USA når det gjelder tilgang på gatekjøkkenmat, mener Erik Hemmingsson at politikerne bør ta sitt ansvar med for eksempel økonomiske styringsmidler.

Saken fortsetter under annonsen

Slik at det blir en høyere terskel, altså at den ikke selges så billig. Hvorfor skal du kunne kjøpe en pølse til ti kroner eller to kjekssjokolader til femten når du fyller drivstoff på bilen? Dette er altfor billig med tanke på den virkelige kostnaden, sier Hemmingsson.

(sverigesradio.se)

Du kan lese hele undersøkelsen her.

Ledige stillinger – Conveniencejobb