Kyllinger fôres

Kylling er kjøttslaget med lavest klimaavtrykk. Fjerning av det meste av importert soya i fôret utgjør en stor forskjell, understreker Nortura. Foto: Nortura

Prior og Felleskjøpet Agri girer opp norsk fôr-satsing

Publisert: 24. november 2022 kl 10.32
Oppdatert: 24. november 2022 kl 10.33

­Prosjektet, som er et samarbeid mellom Nortura og flere fôraktører, viser at soya kan erstattes med norske råvarer. Nortura og Prior har de to siste årene kjørt et prøveprosjekt der målet er å øke andelen norske råvarer i kyllingfôr.

Norskandelen i Prior nye kraftfôr er helt oppe i over 90 prosent. Soya har til nå blitt benyttet som en av proteinråvarene i dyrefôr i store deler av norsk landbruk, men i det nye fôret er importert soya blant annet byttet ut med norske erter, åkerbønner og raps. Dette bidrar til en mer klimavennlig matproduksjon.

– Økt satsing på proteinvekster i Norge og bra kornhøst 2022 gir oss nye muligheter. Vi setter oss derfor som mål å doble fra ca. 2,5 millioner til 5-6 millioner kyllinger i 2023. Dette viser at prosjektet har lyktes godt og at vi finner veier mot enda mer klimavennlig kylling, sier Siw Dejligbjerg Steen, konserndirektør for Hvitt kjøtt, egg og langtidsholdbart i Nortura.

Soya kan ikke dyrkes i Norge på grunn av klimatiske forhold og få egnede jordbruksarealer.

Mer bærekraftig landbruk

Felleskjøpet Agri, som har vært en sentral bidragsyter i fôrprosjektet, går nå helhjertet inn i en videre satsing.

– Vi har som mål å bidra til at norsk matproduksjon er tuftet på norske ressurser. Vår erfaring med bruk av norske proteinråvarer i dette prosjektet, har vist at fôret blir enda bedre uten soya. Vi benytter råvarer vi allerede har i Norge og som vi kan bruke mens vi jobber med fremtidens løsninger. Vi ser at erter og åkerbønner kan inngå som en naturlig del i vekstskiftet hos mange kornprodusenter i de viktige kornområdene på Østlandet. Det betyr at vi ikke bare får mer tilgang på gode norske råvarer, men også et mer bærekraftig norsk landbruk, sier produktsjef i Felleskjøpet Agri, Hanne Christine Øverli.

Annonse

Erter, åkerbønner, og andre belgvekster, lever i symbiose med bakterier som tar opp nitrogen fra lufta, blant annet fra lystgass, som kommer plantene til gode. Det betyr at bonden kan kjøpe mindre gjødsel, noe som også er et viktig klimatiltak.

Norsk kyllingfôr fritt for soya

– Vi har testet muligheten for mer norskbaserte og bærekraftige fôrløsninger til Prior-kylling. Pilotprosjektet har hatt som mål å benytte 90 prosent norske råvarer i kyllingfôret, noe som blant annet har ført til at behovet for importerte soyabønner nå er fraværende. Dette fôret er så å si helt fritt for soya, noe som er svært gledelig og bygger opp om vårt ønske om et mer bærekraftig fôr for bøndene våre, sier Siw Dejligbjerg Steen.

Tilgangen på kortreiste råvarer er bra for norske bønder, men bidrar også til et mer bærekraftig landbruk der norske bønder leverer kortreiste råvarer til lokal produksjon. Dette er et skritt på veien mot å være helt selvforsynte på norske fôrråvarer, i tråd med Norturas mål på området.

Reduserer klimaavtrykket med 8 prosent

Kylling er kjøttslaget med lavest klimaavtrykk. Fjerning av det meste av importert soya i fôret utgjør en stor forskjell. Klimaavtrykket på selve kyllingen reduseres med 8 prosent mens klimaavtrykket på fôret reduseres med 18 prosent. Det betyr totalt 1100 tonn spart CO2-utslipp i 2021.

Piloten viser så langt at målet for 2022-produksjonen er innen rekkevidde.

Annonse

Prognosen på 2,5 mill. kyllinger tilsvarer over 10 prosent av all kylling slaktet på Nortura Hærland. Kyllingbønder som har vært med i prosjektet ønsker ikke å gå tilbake til standardfôr.

Bedre dyrevelferd og inneklima

Einar Høstbjør er en av disse. Han er gårdbruker utenfor Sarpsborg og ble med i pilotprosjektet fordi han hadde tro på at det måtte være mulig å produsere kyllingfôr uten bruk av soya. Han var overbevist om at vi hadde råvarer i Norge med vel så god proteinkvalitet som de importerte bønnene fra Brasil.

– Jeg registrerte at kyllingen drakk vesentlig mindre vann enn tidligere besetninger. Det har blitt tørrere i huset og tilveksten er tilfredsstillende. Jeg har fortsatt de samme utfordringene som mange andre bønder, men dyrevelferdsmessig oppleves det som bedre. Kyllingene har det veldig fint, og de som steller de har det fint. Det er mer støv i huset i dag enn tidligere, men det er lettere å holde huset rent også, forteller Einar Høstbjør.

Ledige stillinger – Conveniencejobb