Holder hardt på fem om dagen

­–Det er ingen grunn til å redusere målet om fem om dagen. Vi skal fortsette å anbefale det som er godt for helsen, erklærer ernæringsrådgiver Iselin Bogstrand Sagen.

I fjor fikk nordmenn i snitt i seg 2,9 enheter med frukt eller grønnsaker daglig, det laveste som er registrert siden OFG begynte å måle dagsforbruket i 2017. I starten lå det på topp med et inntak på 3,4 enheter i
2017-2018.

Bare en femtedel

I fjor fikk 18 prosent av befolkningen i seg fem enheter frukt og grønt på 100 gram hver per dag.

– En femtedel får i seg den foreskrevne dosen så det er åpenbart langt frem. Vil man noen gang nå dette målet?

– Ja, det bør være fullt mulig, det er ikke så mye som skal til. Det viktigste er å få frukt og grønt inn som en del av hvert måltid, bedyrer Iselin Bogstrand Sagen.

Den som skal oppfylle målet 100 prosent, må spise 250 gram frukt og 250 gram grønnsaker, det vil si en jevn fordeling av de to kategoriene.

Vil snu trenden

I Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold fra 2017 er målet en økning av inntaket av frukt og grønt, grove kornprodukter og fisk på 20 prosent frem til 2023. Målet er ikke nådd på noen av områdene. Dårligst har det gått med fisk der det ble en tilbakegang på 12 prosent fra 2017 til 2021.

Nå er intensjonsavtalen forlenget til 2025.

– Fremover satser vi på å snu den negative trenden. Til det trengs det mange gode krefter, understreker Sagen.

OFG må være med og dra lasset, og skal fortsette å spres kunnskap og inspirere. Opplysningskontoret har dessuten en «verktøykasse» som viser hvordan man kan få folk til å spise mer frukt og grønt.

– Og så fremsnakker vi de positive helseeffektene, legger ernæringsrådgiveren til, og peker på at frukt og grønt blant annet reduserer fedme og dermed virker forebyggende
på kreft.

Prisene viktigst for åtte av ti

I en OFG-undersøkelse fra slutten av fjoråret svarer 79 prosent at de ønsker å spise mer grønnsaker, mens 70 prosent sier de ønsker å spise mer frukt og bær. Samtidig svarer halvparten av de spurte at redusert kjøpekraft påvirker hva de har råd til.

– Prisen betyr noe for mange. De som har det trangt, er de som kjøper minst frukt og grønt, fremholder Iselin Bogstrand Sagen.

Pris er viktigere enn noensinne, viser en rapport fra Helsedirektoratet der 79 prosent svarer at de legger mest vekt på prisene når de handler.

– Frukt og grønt er egentlig ikke så dyrt, og rimeligere enn mye annet man spiser. Men det må prioriteres, gjerne med et basisutvalg som man krydrer med det lille ekstra,
mener Sagen.

Støtter Helsedirektoratet

Prisene på frukt og grønt påvirkes av flere forhold aktørene i verdikjeden kan gjøre lite med, som kronekursen og forverret klima.

– De med overordnet ansvar bør likevel se om det er mulig å ta noen grep, synes Iselin Bogstrand Sagen.

Et grep kan være å fjerne momsen på frukt og grønt, noe Helsedirektoratet går inn for, og Kiwi har gjort flere ganger med betydelig vekst i salget som resultat.

– Støtter OFG fjerning av momsen?

– Vi støtter Helsedirektoratets anbefalinger, svarer Sagen.

– Er det noen gruppe det er viktig å ha i kikkerten når det gjelder frukt
og grønt?

– Barnefamilier; barns inntak av frukt og grønt har hatt en stabil utvikling, mens kvinner har et klart synkende forbruk. Når frukt og grønt oppleves som dyrt, prioriterer man gjerne barna.