Nyheter
Bærekraftsarbeid gjør norske matbedrifter mer innovative
Nofima-forskere har undersøkt hvordan ni store norske matbedrifter jobber for å sikre bærekraftig mat. Alle ni er i gang med tiltak som gir oss mer miljøvennlig og sunnere mat.
– Vi har intervjuet og gjennomgått års- eller bærekraftsrapportene til ni store bedrifter i matnæringene. Deretter har vi kartlagt hvilke typer innovasjoner de har gjennomført, og hvordan disse påvirker organisasjonen, forteller seniorforsker Antje Gonera i en pressemelding.
Hun leder det strategiske programmet FoodForFuture der forskningen er gjennomført.
Alle de ni bedriftene har ansatt bærekraftsansvarlige. Dette arbeidet er noe de må og vil gjøre. Det er en viktig strategisk satsing og investering i fremtiden, men bedriftene er på det rene med at investeringer i bærekraft ikke gir kortsiktige gevinster.
Bondemoral og FNs bærekraftsmål
Bondemoralen om å overlate gården i bedre stand enn du overtok den, er bærekraftstankegang i praksis, og kan utvides til å gjelde mer enn gården. Det handler om å bidra til å overlate jordkloden i bedre stand, men hva innebærer egentlig det?
Forskernes funn viser at alle de ni bedriftene har et bevisst forhold til bærekraft.
– Det er ikke én definisjon på bærekraftig mat, fordi dette er veldig komplekst og omdiskutert. Syv av de ni bedriftene vi har intervjuet utarbeider sine tiltak og strategier med utgangspunkt i FNs 17 mål for bærekraftig utvikling, sier Antje Gonera.
Ikke alle målene er relevante for matbedriftene. Målene God helse og livskvalitet og Stoppe klimaendringene er på tiltaksplanen til alle bedriftene som jobber utfra FN-målene, og de aller fleste har også Ansvarlig forbruk og produksjon og Samarbeid for å nå målene, høyt oppe på agendaen.
Folkehelse har vært på agendaen lenge
Flere av bedriftene påpeker at de alltid har jobbet med tiltak på områder som er knyttet i FN-målene, men tidligere var det knyttet mer mot samfunnsansvar, ikke spesielt mot bærekraft.
Ett eksempel er forebyggende helse. Det er en viktig del av bærekraft for norske matbedrifter, og er et område der bedriftene har jobbet med innovasjon i mange år. De mest aktuelle endringene er knyttet til å redusere innholdet av salt sukker og mettet fett i mat og drikke, og å øke innholdet av kostfiber. Det kan være i form nye produkter, nye produktkategorier, merkeordninger eller justeringer i dagens produkter.
Bærekraftig emballering og redusert matsvinn
Emballering er et annet viktig innovasjonsområde som er koblet til bærekraft. Det handler både om materialer som er resirkulerbare, resirkulert og om nye materialer, som cellulose og alger. Samtidig må man være sikker på at de nye materialene ikke gir maten dårligere beskyttelse. For å kaste mat gir en større miljøbelastning.
Å forebygge matsvinn og råstoffsvinn støtter også opp om viktige bærekraftsmål for matbedriftene. Det gjør de blant annet ved å ta i bruk ny eller oppdatert teknologi. Det kan for eksempel være sekvenseringsteknologi som identifiserer sykdomsfremkallende bakterier, emballeringsløsninger som bidrar til økt holdbarhet og sensorteknologi som gjør det mulig å utnytte restråstoff bedre.
Flere krav fra forbrukere - og til leverandører
– Kravet om mer bærekraftig mat og produksjon kommer fra flere kanter. Myndighetene innfører nye reguleringer, men i Norge er disse foreløpig ganske begrensede. Kravene fra forbrukere er mer omfattende, og forbrukerønsker er en viktig drivkraft for bærekraftig innovasjon. Flere av bedriftene trakk frem palmeolje som et slikt eksempel, sier Antje.
Samtidig jobber bedriftene på områder som forbrukerne ikke merker så mye til. De har for eksempel jobbet med å redusere energiforbruket i lang tid, lenge før strømprisene gikk i været. Bruk av solcellepanel og biogass er to eksempler. Et tredje er å elektrifisere transporten eller bruke av alternative transportformer, som å redusere eller unngå flytransport.
Når takten i bærekraftsarbeidet øker, stiller det også nye krav til leverandører. De skal blant annet være miljøsertifiserte og kunne dokumentere gode arbeidsvilkår.
Tettere og flere samarbeid med forskningsmiljøer
Bedriftene ser på deltakelse i forskningsprosjekt som en måte å øke innovasjonskapasiteten, at man hever både kompetansen og evnen. En erfaring de har gjort seg er at jo mer utviklingsarbeid som kreves, desto mer samarbeider de med forskningsmiljøer – og andre selskaper. Det er i og for seg naturlig, for større innovasjoner krever gjerne spesialkompetanse som ikke bedriften sitter på selv.
– Et eksempel kan være å utvide sortimentet til plantebaserte kjøttalternativer. Fem av de ni bedriftene vi snakket med har lansert slike produkter. Det kan gjøres ved å importere råvarekombinasjoner og bruke eksisterende teknologi til å produsere produktene. Men hvis man ønsker å bruke norske råvarer, som mange forbrukere foretrekker, må man utvikle kunnskap både om hvilke råvarer det er hensiktsmessig å bruke og å kombinere, og hvilke teknologikombinasjoner som egner seg, forklarer Antje.
De to valgmulighetene representerer ulike nivåer av innovasjon. Den første med import og bruk av eksisterende utstyr er på nivå 1 (tilpassede innovasjoner), mens den andre med norske råvarer og nye krav til teknologikombinasjoner er på nivå 2 (utvidede innovasjoner). Det er på dette utvidede nivået at det fleste store norske matbedriftene opererer. Det finnes ytterligere ett innovasjonsnivå, såkalte radikale innovasjoner. Det handler om å utvikle helt nye produktkategorier. Det kan for eksempel være dyrket kjøtt eller hydrolyseprosesser for bedre utnyttelse av restråstoff. Noen av bedriftene er involvert i forskningsprosjekter på dette innovasjonsnivået.
Modellhjelp ved utvikling av bærekraftsorienterte innovasjoner
De tre nivåene for innovasjon er vel kjent blant innovatører, og sier noe om omstillingsevne. Nofima-forsker Laura Carraresi har gjennomgått internasjonal innovasjonslitteratur, og sammenstilt resultatene fra studien av de store norske matbedriftene opp mot litteraturen.
– Vi har utviklet en modell der vi ser våre resultater i sammenheng med eksisterende litteratur. Modellen kan brukes som et rammeverk for bedrifter hvis de trenger hjelp til å strukturere sitt bærekraftsorienterte innovasjonsarbeid, forteller Laura.
Hun er seniorforsker innen innovasjon hos Nofima, og legger til: – Modellen gir også en forenklet oversikt over stadiene mot en bærekraftig overgang. Den kan gjøre det lettere for bedriftene å forstå hvorfor en slik omstilling krever dypere endringer. Samtidig kan modellen åpne øynene for at det å være mer dynamisk øker sannsynligheten for å fange opp muligheter som oppstår i markeder i rask endring.
– Bærekraftsorientert innovasjon kan deles inn i tre områder: operasjonell optimalisering, organisasjonsendring og systembygging, og blir mer inngripende og effektfulle jo nærmere man kommer endringer i matsystemet. Innovasjoner bedriftene jobber med kan dekke hele spekter avhengig av hvor en bedrift er i sin bærekraftsreise, forklarer Antje.
I modellen plasseres eksempler på ulike bærekraftstiltak utfra hvor de befinner seg på omstillingsstillingsskalaen, og i hvilken utstrekning disse innovasjonsaktivitetene påvirker organisasjonen. Modellen inkluderer også innovasjonstype, altså om det handler om produktinnovasjon, prosessinnovasjon eller organisatorisk innovasjon.