De yngste er flinkest til å velge klimavennlige produkter

­Blant de yngste mellom 18 og 29 år svarer hele 47 prosent det samme. Det kommer frem i Orklas Bærekraftsbarometer 2022.

Generasjonsforskjeller

Ipsos har gjennomført en kvantitativ barometerundersøkelse på vegne av Orkla blant et representativt utvalg forbrukere i Norden og Baltikum. Tusen forbrukere i hvert land er spurt om deres holdninger til ulike bærekraftstemaer.

– Vi vet at folks adferd virker inn på det grønne skiftet, og vi vet at bærekraft og klima i økende grad påvirker nordmenns valg i hverdagen. Dette er fjerde år på rad at Ipsos gjennomfører denne barometerundersøkelsen på vegne av oss, og resultatene viser blant annet noen interessante generasjonsforskjeller, sier Elisabeth Aandstad Ekheim, kommunikasjonsdirektør Orkla Norge.

De eldre er best på kildesortering

Årets undersøkelse viser tydelig at ulike aldersgrupper tar ulike bærekraftsgrep. Resultatene viser for eksempel at de over 68 år er langt flinkere enn de yngre til å kildesortere. Nærmere ni av ti (87 prosent) blant de som er eldre enn 68 år svarer at de resirkulerer. Tilsvarende tall er kun 64 prosent blant de mellom 18 og 29 år.

Når det gjelder kildesortering av plast spesifikt, svarer 85 prosent av den eldste aldersgruppen at det er noe de er opptatt av, sammenlignet med 64 prosent blant den yngste (18-29 år).

– Dette er et mønster som er bekreftet også i tidligere undersøkelser, og mange lar seg nok overraske over at de eldre er mer opptatt av kildesortering enn yngre. Her ligger det et uforløst potensial. Utslippene forårsaket av at resirkulerbar emballasje ikke gjenvinnes er rett og slett unødvendige, og her kan de unge lære av besteforeldergenerasjonen, sier Erik Horgmo, konsulent i Ipsos, som har ledet arbeidet med undersøkelsen.

De yngste er mer positive til å velge plantebasert

Bærekraftbarometeret 2022 viser et stort hopp i andelen norske forbrukere som oppgir at de spiser mer plantebasert. Det kommer også frem at den yngste aldersgruppen er mer positiv til å velge plantebasert mat for å redusere sitt klimaavtrykk.

– Det er oppløftende at flere oppgir å ha et mer plantebasert kosthold. Samtidig ser vi i Helsedirektoratets nyeste rapport om utviklingen i norsk kosthold at det faktiske kjøttforbruket går opp. Vi har en jobb å gjøre for å dekke gapet mellom holdning og handling, og det kan vi bidra til ved blant annet øke utvalget av plantebaserte varer. Målet er å gjøre det fristende og enkelt å velge plantebasert, sier Ekheim.

Kun 1 av 3 av norske forbrukere svarer at de mener dagligvarebutikken har et tilstrekkelig utvalg av vegansk og vegetarisk mat. Dette er den laveste andelen i Norden. I Finland, som ligger på førsteplass, er prosentandelen på 53 prosent.

Alle savner informasjon om bærekraft

En holdning det hersker enighet om på tvers av aldersgrupper, er ønsket om bedre informasjon om bærekraft. I Norge viser funnene at over halvparten (53 prosent) av norske forbrukere prøver å kjøpe produkter de oppfatter som bærekraftige. Samtidig svarer 7 av 10 at det er vanskelig å vite om et produkt er bærekraftig eller ikke.

– Norske forbrukere ønsker å være en del av løsningen, og da har vi en viktig jobb å gjøre med å støtte opp under dette. Forbrukerne er klare på at de ønsker bedre og mer tydelig informasjon, både om produkter er bærekraftige og hvorvidt emballasjen kan resirkuleres. Bedre informasjon kan være med på å fremme det grønne skiftet fordi forbrukeren får mer makt ved å få kunnskap om produkters levetid, miljøbelastning, resirkulerbarhet, avslutter Ekheim.