ESA vil vurdere de økte særavgiftene

- Når ESA likevel ikke krever at avgiftsøkningene utsettes, fjernes ikke usikkerheten Stortingets vedtak skaper for bedriftene. Stortinget bør derfor på eget initiativ utsette iverksettelsen inntil de EØS-rettslige forholdene er vurdert, sier han.

Stortinget vedtok 12. desember rekordstore økninger i sjokolade- og sukkervareavgiften og avgiften på alkoholfrie drikkevarer. Dagen etter klaget NHO Mat og Drikke vedtaket om avgiftsøkningene inn for EFTAs overvåkningsorgan ESA. Økningen som ligger på mellom 42 og 83 prosent får dramatiske konsekvenser for flere bedrifter, og gir negative ringvirkninger for hele mat- og drikkenæringen.

Tar saken alvorlig

ESA har gitt regjeringen frist til 19. januar med å kommentere NHO Mat og Drikkes klage på de økte særavgiftene som ny og ulovlig statsstøtte. At ESA nå gjør dette så raskt etter å ha mottatt klagen viser at viser at de tar saken alvorlig. Det understreker også at beslutningsprosessen i Stortinget har vært overflatisk og mangelfull.

- Det underliggende problemet er ikke løst med dette. Vi kan ikke ha en budsjettprosess som tillater at bedrifter på kort varsel skal tilpasse seg dramatiske endringer i rammebetingelsene for sin virksomhet. Vi vil utfordre regjeringen og partiene på Stortinget til å tenke over hvordan vi kan sikre at beslutninger med store økonomiske konsekvenser er grundig utredet, slik at de som tar beslutningen kjenner konsekvensene av den, sier Brubakk.

Trer i kraft 1. januar 2018

NHO Mat og Drikke mener at den voldsomme avgiftsøkningen, som dermed trer i kraft allerede 1. januar 2018, svekker grunnlaget for den ambisiøse samarbeidsavtalen for bedre folkehelse mellom myndighetene og mat- og drikkenæringen som ble etablert i 2016. Med avtalen har næringsliv og myndigheter etablert konkrete måltall for reduksjon i inntaket av sukker, salt og mettet fett i befolkningen innen 2021.

Økt grensehandel

Avgiftsøkningen, som er på nærmere 2 milliarder kroner, vil også forsterke utfordringene med den allerede sterkt økende grensehandelen. Brus og godteri brukes i stor grad som lokkevarer for grensehandelen med øvrige dagligvarer. Det er velkjent at billige lokkevarer fører til hamstring og høyere konsum. Det burde bekymre politikere som er opptatt av tiltak for bedre folkehelse.

Tall fra SSB viser at grensehandelen, allerede før avgiftsøkningen har trådt i kraft, har hatt en tolvmånedersvekst på hele 23,4 prosent. Virkes ringvirkningsanalyse viser at dette påfører norsk handel omsetningstap og fører til et indirekte tap av 6380 arbeidsplasser, 6 mrd. kr i verdiskaping og 1,8 mrd. kr i offentlige inntekter bare i mat- og drikkenæringen.

- De vedtatte avgiftsøkningene vil kun bidra til å forsterke grensehandelen og dermed også disse tapene, avslutter Brubakk.