Husk å stille klokka

- Som tidsminister beklager jeg på det sterkeste at 2020 blir enda en time lenger, dette har allerede vært et svært krevende år for veldig mange, sier næringsminister Iselin Nybø.

Hun har ansvar for Justervesenet, og dermed også for nøyaktig tid her i landet.

- Vi kan også velge å se lysere på det. Når vi stiller klokka tilbake, blir natta en time lengre. Det gjør at når vi står opp på søndag, har sola rukket å komme litt lenger opp over horisonten enn på samme tid dagen før, og vi får en lysere morgen enn vi ellers ville fått, sier næringsministeren.

Tidssjef Harald Hauglin i Justervesenet kommer med en ørliten trøst:
- Det blir ikke lagt til et skuddsekund i desember, og jeg kan forsikre om at verdens atomklokker tikker uforstyrret mot et nytt år.

Hva kan du bruke den ekstra timen til?

-De fleste bruker den ekstra timen til å sove, men hvis du liker å ligge litt i forkant, har jeg noen forslag: Gå en tur, lytt på stillheten, ring en venn, spis noe godt. Finn ut hvordan du stiller klokka i bilen eller lær deg å strikke, sier næringsminister Iselin Nybø.

Hva skjer i Europa?

Europakommisjonen la i 2018 frem forslag om å avvikle ordningen med å stille klokka frem og tilbake. Nå lurer mange på hva som er status for forslaget. Det er fortsatt uvisst. Rådet har ikke vedtatt forslaget som EU-kommisjonen har lagt fram, og som EU-parlamentet gikk inn for i fjor. Det er foreløpig ikke klart om man vil jobbe videre med forslaget i EU.

- et er mange som mener mye om å stille klokka. Skulle forslaget bli vedtatt i EU, blir det opp til hvert EU-land å bestemme om de ønsker å bruke sommertid eller vintertid som sin normaltid. Norge må også ta stilling til hva vi ønsker å gjøre, i så tilfelle, sier næringsministeren.

Hva er huskeregelen for stillingen av klokka?

En grei huskeregel er at klokken alltid skal stilles mot nærmeste sommer. Altså en time frem om våren (mot sommeren) og en time tilbake om høsten (mot sommeren). Det betyr at vi får en ekstra time natt til søndag.

Spørsmål og svar om sommertid og normaltid:

Hvorfor stiller vi klokka? Den historiske grunnen til sommertidsordningen var energisparing. Noen land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare kull som skulle brukes i krigen. Det sies at George Hudson var den første som foreslo sommertid. Han var forsker og ønsket seg mer sol på kvelden for å drive med insektsamling.

Hvor lenge har Norge hatt sommertid? Norge hadde sommertid første gang i 1916, deretter 1940-45, 1959-1965 og så hvert år siden 1980. (Kilde: https://snl.no/sommertid)

Hva gjør nabolandene våre? Sverige, Finland og Danmark har sommertidsordning i dag. Russland og Island har ikke sommertidsordning.

Hva skjer i EU?
Forslaget er enda ikke vedtatt i EU. Europaparlamentet stemte over forslaget 26. mars hvor forslaget gikk igjennom. Rådet har foreløpig ikke landet på en posisjon.

Hvem bestemmer over (den offisielle) tiden i Norge? Justervesenet

Hva er sommertid, vintertid og normaltid?
Norsk normaltid (også kalt vintertid) er en time foran den såkalte UTC-tid. UTC står for ”Coordinated Universal Time”, som er en felles, legal tid som gjelder over hele verden. Sommertid er den perioden av året hvor klokkene stilles en time fram sammenlignet med resten av året. Sommertid ble opprinnelig innført i en rekke land i Europa under første verdenskrig, hvor hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken. Én lys time ekstra om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning. Norsk sommertid er to timer foran UTC-tid. Sommertid gjelder normalt fra kl 02.00 (UTC + 1 time) siste søndag i mars til kl 03.00 (UTC + 2 timer) siste søndag i oktober.