Nyheter
Knapphet på grønn salat gir liv til rotgrønnsak
De siste ukene har vi så vidt ant at det har vært en viss knapphet på grønn salat på grunn av dårlige værforhold i Spania og Italia. Det vil si at mange har lest om det, men vi har vært heldige og butikkhyllene i Norge har ikke blitt tømt på samme måte som i andre europeiske land.
Kanskje kan denne lille påminnelsen være en anledning til å lære å ta i bruk et større utvalg av våre fantastiske rotgrønnsaker?
Ingen selvfølge med alle grønnsaker hele året
Norske forbrukere er godt vant. Vi får snart alle produkter hele året. De norske produsentene er blitt flinke til å planlegge for å strekke sesongen lengst mulig, og i tillegg har vi import av svært mange produkter hele året. Det er flott at vi har et rikholdig utvalg i frukt- og grønnsakdisken, men i tråd med at flere er opptatt av å ta vare på miljøet og ønsker å spise lokal og kortreist mat, må vi også lære oss å ta i bruk flere av de grønnsakene som er godt egnet til å dyrke nær oss og som kan lagres gjennom vinteren.
Sellerirot og persillerot er ukjent for de fleste
I november 2016 gjennomførte Epinion en undersøkelse for Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG)der formålet var å kartlegge kunnskap om rotgrønnsaker. Det ble gjennomført personlige intervjuer i Oslo (St. Hanshaugen), Askim, Stavanger og Egersund som kartla forbrukerens kjennskap, kunnskap og bruk av utvalgte rotgrønnsaker. Kålrot, persillerot, jordskokk og sellerirot ble lagt frem og navnet ble etterspurt.
Kålrot hadde klart høyest kjennskap med 4 av 5 som kunne navnet. Sellerirot var det omtrent halvparten som gjenkjente, persillerot én av tre, mens kun én av fem kunne navnet på jordskokk. I Oslo var det størst kjennskap til sellerirot og jordskokk sammenliknet med de øvrige stedene, mens kålrot var mest gjenkjent i Stavanger og Egersund. Av de spurte hadde kvinner generelt større kjennskap til alle rotgrønnsakene som ble vist.
Den fortapte generasjonen
På 60-tallet kom fryseboksen og posesuppene, og idealet var å bruke lite tid på matlaging. Mor skulle ut på jobb, og vi mistet mye av den nedarvede matlagingskompetansen.
Torghandelen, som hadde vært så vanlig, avtok også. Med det mistet vi noe viktig. Vi mistet evnen til å tenke naturlig sesong, og en hel generasjon lærte aldri å ta i bruk de flotte rotgrønnsakene. Når sant skal sies ser mange av dem ganske stusslige ut der de ligger, og fortsatt er det mange som ikke vet hvordan vi kan ta i bruk vanlige grønnsaker som sellerirot og persillerot.
Grønnsakene er, på lik linje med løk og poteter, gode, smakfulle og næringsrike produkter som er naturlig å spise i Norge hele året. Når de varmebehandles får de en fantastisk sødme og nydelige smaker. Smaker som våre toppkokker har tatt i bruk igjen, og som flere enkelt kan lære seg.
Sesongene skaper variasjon og forventning
Det er ikke så mange år siden vi ventet i spenning på norske nypoteter, nykål og ikke minst alle de gode bærene som kommer utover sommeren. For et par generasjoner tilbake var vi mer vant til å høste lokalt, sanke det som bød seg i skogen og på fjellet, og ta vare på maten over lenger tid. Da hadde mange hus mørke og kjølige kjellere som var godt egnet til slik oppbevaring.
Noen grønnsaker er godt egnet til å dyrke i Norge, og mange av disse kan også lagres lenge hvis de har optimale forhold. Dette er de typiske rotgrønnsakene som gulrot, sellerirot, persillerot, pastinakk og kålrot, og sist men ikke minst alle de fargerike og flotte betene.
Du trenger ikke jordkjeller for å ta vare på dem, de oppbevares trygt og godt på ulike velegnede lagre rundt omkring i landet, og butikkene byr på friske produkter som akkurat har blitt hentet frem fra sitt vinterhi. Benytt anledningen til å teste ut de magiske smakene som oppstår når disse grønnsakene for eksempel bakes i ovnen, og nyt også den gode metthetsfølelsen du får i etterkant. Å tenkte sesong er en del av den nye matbevisstheten.
OFG's oppskrifter skaper nytt liv til rotgrønnsakene