


Nyheter
Hittil i år er det eksportert sjømat for 68,2 milliarder kroner. Det er en økning på 781 millioner kroner, eller i overkant av 1 prosent, sammenlignet med samme periode i 2019.
- Nedgangen i eksportverdien i august skyldes en svekket etterspørsel og mindre drahjelp fra den svake norske kronekursen som vi opplevde tidligere i år, sier direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, Tom-Jørgen Gangsø.
Laks og torsk står for mesteparten av nedgangen i august, med en redusert eksportverdi på henholdsvis 764 millioner kroner og 236 millioner kroner.
- Årsaken til lavere etterspørsel er sammensatt, men feriemodus i Europa og redusert restaurantkonsum er noe av forklaringen, sier Tom-Jørgen Gangsø.
Polen, Danmark og Frankrike var de største markedene for norsk sjømat i august.
I 2019 var Kina det største vekstmarkedet for norsk sjømateksport. Nå opplever Norge et langt tyngre kinesisk marked. Sammenliknet med august 2019 gikk verdien av lakseeksporten til Kina ned 69 prosent i august i år. For den totale norske sjømateksporten til Kina er bildet det samme:
- Det kinesiske laksemarkedet har vært preget av to bølger, først ved utbruddet av covid-19, og dernest i forbindelse med den etter hvert så omtalte hendelsen på et matmarked i Beijing i juni og etterfølgende mediesaker om korona og sjømat, sier Norges sjømatråds fiskeriutsending til Kina, Victoria Braathen.
Så langt i år har norsk lakseeksport en samlet volumnedgang på 28 prosent og en verdinedgang på 32 prosent til Kina.
- Mens den første bølgen påvirket restaurant- og hotellmarkedet, har den andre bølgen hatt en bredere effekt på markedet. Vi forventer at etterspørselen vil ta seg opp igjen utover høsten, sier Victoria Braathen.
- Under koronapandemien har en stadig større andel av laksen blitt konsumert hjemme istedenfor på restaurant. Dette har ført til en sterk økning i salget av laks i dagligvarehandelen. En konsekvens av det er at en stadig større andel av lakseeksporten nå går til Polen, som er det viktigste foredlingslandet for laks, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Totalt ble det eksportert 15 885 tonn lakseprodukter til Polen i august, noe som utgjør knappe 17 prosent av totaleksporten. Eksportvolumet var 76 prosent høyere enn til Danmark, som er det nest største markedet.
EU blir et stadig viktigere marked for norsk laks. På ett år har verdiandelen til EU-markedet økt fra 69 til 74 prosent.
- Frankrike er ett av de markedene som har tatt en u-sving i koronaperioden. Da landet stengte ned, fikk franskmennene kun handle i nærbutikken. Nå er landet åpnet opp, og det gir en effekt for lakseeksporten. Det hjelper også at dagligvarekjedene er begynt å kjøre priskampanjer på laks for å lokke til seg kunder, sier Paul T. Aandahl.
Sjømatrådets tall viser en økning av konsum av fersk laks i Frankrike på 20 prosent i august.
- Selv om Frankrike nå er åpnet opp, ser vi en sterk trend mot fortsatt økt hjemmekonsum. Norsk fersk laks har en sterk posisjon i fransk dagligvarehandel, og med fortsatt høyt hjemmekonsum, vil dette forsterke seg. Denne høsten kjører Sjømatrådet en stor mediekampanje mot franske konsumenter, så det blir ekstra spennende å følge utviklingen videre, sier Norges sjømatråds fiskeriutsending til Frankrike, Trine Horne.
- Det er fersk hel torsk som står for volumveksten, men det er et betydelig prisfall, målt i norske kroner og euro. Det er normalt lave volumer fersk torsk på denne tiden av året, og selv om det er vekst i volum, er det lavere volumer nå enn i august 2018, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.
- For fryst hel torsk har vi opplevd jevnt fallende priser siden april, både i norske kroner og i andre valutaer. Forklaringen på dette er bortfall av restaurantsegmentet og totalt sett fallende etterspørsel i markedene, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.
- Nedgangen i eksporten av kongekrabbe skyldes i all hovedsak en reduksjon i eksporten av levende og fersk kongekrabbe. En del av forklaringen ligger i logistikkutfordringer til flere av våre viktigste flymarkeder. For fryst kongekrabbe er det derimot økt etterspørsel, og vi ser en sterk økning til markeder som Japan, Belgia og Frankrike, sier bransjeansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.
- Året startet bra for rekeeksporten, men fra april har det vært en nedgang i volumene. Størst nedgang har det vært til Storbritannia, som er ett av våre viktigste markeder for fryste, pillede reker. Samtidig er det i august vekst til to av våre viktigste markeder, Sverige og Finland, sier bransjeansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.
Klippfisk rammes av Brasil-utfordringer
- For klippfisk av torsk er det nok en måned med eksportvolumer som er lavere enn tilsvarende måned i fjor. For andre måned på rad er prisen for klippfisk av sei under fjoråret. En svak lokal valuta og en utfordrende økonomisk situasjon i det brasilianske markedet er hovedforklaringen på den svake utviklingen for klippfisk for både torsk og sei, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.
- Saltfisk er en av de få kategoriene som har verdivekst i august, noe som skyldes volumvekst, spesielt til Portugal. Samtidig er hovedsesongen for saltfisk over, og det er en stor vekst fra relativt små volumer, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.
- Høstens tørrfisksalg til Italia har ikke kommet i gang ennå. Restaurantene har begynt å åpne igjen, noe som vil være positivt også for tørrfisken. Nå venter vi spent på utviklingen etter hvert som italienerne begynner å komme tilbake fra ferie. Samtidig er det økende smitte i Italia, og en eventuell ny nedstengning i markedet vil være negativt, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.
- Hovedsesongen for nordsjøsild er akkurat over. Volumene er på nivå med fjoråret, men prisene til konsum og mel og olje går opp. Vi merker oss også at det er en lavere eksport av matjessild til Nederland. Her er volumet ned med rundt 15 prosent sammenlignet med 2019, sier ansvarlig for pelagisk fisk i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.
- Vi har hatt en historisk høy verdi på makrelleksporten så langt i år, med en økning på 45 prosent sammenlignet med 2019. Det er et resultat av økte kvoter og gode priser i norske kroner. Eksporttallene for august preges av lavsesong med færre landinger, liten lagerbeholdning og lav eksport. Nå går vi mot en høst med store kvoter, så det blir spennende å se hvordan det vil påvirke prisene utover året, sier ansvarlig for pelagisk fisk i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.