Lovbrudd i alle tilsyn med sesongbasert landbruk på Østlandet

– Vi erfarer at noen bønder ikke har den nødvendige kompetansen om hva som kreves i lovverket av en arbeidsgiver. Dette rammer sesongarbeidere i landbruket som kan oppleve en krevende situasjon, sier seksjonsleder Cathrine Prahl Reusch ved seksjon arbeidslivskriminalitet Øst i Arbeidstilsynet.

Tverretatlige tilsyn

Sammen med andre etater, som politi, Skatteetaten og NAV, gjennomfører Arbeidstilsynet hvert år en rekke tilsyn med sesongbasert landbruk. Det er store forskjeller innad i denne næringen. Mye er bra, men de avdekker også alvorlige og uakseptable forhold.

– Utenlandske arbeidstakere skal ha forsvarlige arbeidsforhold, anstendig innkvartering og den lønnen de har krav på. Landbruket er en av bransjene der det er krav om minstelønn, nettopp for å forhindre at utenlandsk arbeidskraft får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge, sier Reusch.

Overtredelsesgebyr på 2,6 millioner

Arbeidstilsynet har sammenstilt noen av funnene gjort på Østlandet, altså i fylkene vi dag kjenner som Innlandet, Viken og Vestfold og Telemark, i perioden 2018 – 2020.

• Det ble gjennomført over 30 tilsyn med sesongbasert landbruk. Arbeidstilsynet fant brudd på regelverket i samtlige.Tilsynene var rettet mot virksomheter hvor vi mente behovet var størst og hvor vi mente vår innsats ville få størst effekt.
• I mer enn halvparten av disse tilsynene ble virksomhetene ilagt overtredelsesgebyr.
• Overtredelsesgebyrene har en samlet sum på mer enn 2,6 millioner kroner. I tillegg er det flere saker fra 2019 og 2020 som ennå er til behandling.

Mindre enn minstelønn

Arbeidstilsynet reagerer med overtredelsesgebyr i saker hvor de finner alvorlige lovbrudd knyttet til regelverket de forvalter. Det kan for eksempel dreie seg om manglende eller mangelfulle arbeidskontrakter, brudd på kravet om utbetaling av allmenngjort lønn eller brudd på arbeidstidsreglene.

– Vi ser i mange tilfeller at sesongarbeiderne jobber lange dager og får utbetalt mindre per time enn minstelønnen som gjelder i bransjen, sier Cathrine Prahl Reusch.

Elendig innkvartering

Videre har Arbeidstilsynet reagert med overtredelsesgebyr i saker hvor innkvarteringen som tilbys sesongarbeiderne ikke oppfyller kravene som stilles. Dette dreier seg ofte om sanitære forhold og mulighet for privatliv.

– I enkelte tilfeller har vi sett innkvartering som er i så dårlig stand at vi finner det vanskelig å forstå at bonden kan føle seg bekvem med å tilby dette, sier Reusch.

Utbredt med bruk av mellommann

Ut fra tilsyn gjennomført av A-krimsenteret i Tønsberg og annet tverretatlig a-krimsamarbeid på Østlandet, har Arbeidstilsynet sammenstilt noen utbredte problemstillinger vi møter ved tilsyn.

Noen hovedfunn:

• Ofte er det en såkalt tilrettelegger (mellommann) som skaffer bonden den nødvendige arbeidskraften. Tilretteleggeren skaffer arbeidskraft fra sitt eget hjemland og er bindeleddet mellom bonden og sesongarbeiderne. Sesongarbeiderne er avhengige av tilretteleggerens godvilje. Tilretteleggeren er også formann på ute på jordet og fører kontroll med arbeidstakerne.
• Lønnen utbetales hovedsakelig når sesongen er slutt. Arbeidstakerne har derfor lite å leve av mens de er i Norge. De vil ofte opparbeide seg gjeld i form av husleie og diett.
• Arbeidstakerne har fått beskjed om å ikke snakke med offentlige myndigheter eller blitt instruert i hvilke opplysninger de skal oppgi ved tilsyn.
• Innkvarteringsforholdene er til dels svært dårlige med begrensede sanitære forhold og ingen mulighet for privatliv.

– Sesongbasert landbruk knyttet til blant annet jordbærplukking er et område vi har fokus på og som vi vil fortsette å føre tilsyn med gjennom vårt tverretatlige samarbeid i årene som kommer, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.