Matsvinnet i Norge går ned, men det kastes for mye mat

I 2018 kastet matindustri, dagligvarehandel, hotell, kantine og forbruker i Norge minst 390.000 tonn mat. Det er ca. 74 kilo per innbygger.

Det kartlagte matsvinnet i Norge er redusert med 12 prosent siden 2015 og det er veldig bra, men det er ingen tvil om at vi fortsatt kaster alt for mye mat, sier kommunikasjonssjef i Matvett, Anne Marie Schrøder.

Kartleggingen som Østfoldforskning utfører hvert år på vegne av Matvett, viser at vi i 2018 kastet mat til en verdi av 20,6 milliarder kroner. Det tilsvarer to prosent av det nasjonale klimagassutslippet.

Dagligvarehandelen og grossist står for 18 prosent av det kartlagte matsvinnet. Kommunikasjonsrådgiver for bærekraft i NorgesGruppen, Dyveke Elset, forteller at deres virksomhet har kuttet sitt matsvinn med 21 prosent siden 2015.

Å redusere matsvinn er utelukkende positivt. Det er lønnsomt, bra for klima og bidrar til en bedre fordeling av ressursene. Vi er på god vei til å nå målet om å redusere matsvinnet vårt med 25 prosent innen 2020, sier hun.

Nedprising og lenger holdbarhetstid hos forbruker

Schrøder har flere konkrete forslag på tiltak som vil redusere matsvinn ytterligere, og håper bransjen fortsetter arbeidet.

Aktører må samarbeide slik at varer får lengst mulig holdbarhetstid hjemme hos forbruker. I tillegg må vi ha gode merkeordninger som kunden forstår og kjenner igjen, emballasje som tar godt vare på maten og størrelser på pakningene som er tilpasset ulike husholdninger, sier hun.

NorgesGruppen har satt i gang en rekke tiltak, men nedprising på varer i butikk som nærmer seg utgått på dato er det som har monnet mest til nå.

Fokuset fremover vil være videreutviklingen av datovarslingssystemet vårt slik at det skal bli enda lettere for butikkene å iverksette tiltak for å redusere matsvinn. Integrering av holdbarhetsdato i strekkoden vil være et viktig virkemiddel for å få en mer presis varsling, forklarer Elset.

I 2017 åpnet ASKOs nye sentrallager i Vestby med roboter, kraner, baner, totalt 9000 motorer og utstyr tilsvarende 400 lastebiler med reoler. Det bidrar til en mer effektiv håndtering av ferske varer som gir raskere rullering i verdikjeden og bedre holdbarhet til kunden. Det nye lageret har så langt forbedret holdbarheten til ferske kjølevarer med opp til en hel dag.

Ettersom at 25 prosent av alle kjølevarer som selges i Norge blir håndtert her har dette mye å si for holdbarheten totalt, forklarer Elset.

Vil hjelpe kunden til å kaste mindre

Hele 57 prosent av det kartlagte matsvinnet i Norge kommer fra husholdninger. Måltidsrester, frukt og grønnsaker og bakevarer er det som kastes mest i norske husholdninger.

Elset forteller at NorgesGruppen ønsker å hjelpe sine kunder med å kaste mindre mat, og tilbyr nye mer tilpassede konsepter i sine butikker.

Ikke alle handler inn middag til fire, en del husholdninger består bare av en eller to personer. Både MENY og KIWI har derfor utviklet middagsløsninger som er mer fleksible og som passer små husholdninger, sier hun.

I 2015 lanserte Bakehuset «Våre minste brød» som er en tredjedel mindre enn vanlige brød.

Disse brødene har blitt tatt veldig godt imot av kundene våre. Salget har vært stabilt siden lansering noe som tyder på at vi helt klart fyller et behov i markedet, sier Elset.

Oppfordrer til å bruke sansene

I 2018 ble store deler av matbransjen enige om en frivillig tilleggsmerking av "best før"-merkede produkter med "ofte god etter". Ved å i tillegg designe et "Se, lukt, smak"-merke er tanken å få flere til å bruke sansene sine før de kaster mat som er gått ut på "best før"-dato.

Noen ganger trenger man slike påminnelser i en ellers hektisk hverdag, sier Elset.

UNIL, som leverer NorgesGruppens egne merkevarer som Jacobs Utvalgte, Eldorado og Firstprice er dermed den første i bransjen som systematisk innfører dette merket.

Alle våre egne merkevareprodukter som er merket med «best før» tilleggsmerkes nå med Se, Lukt, Smak. Dette skjer i forbindelse med designendringer og innføring av nye produkter med «best-før»-merket, forklarer Elset.

Matvetts undersøkelser viser at færre kaster mat fordi den er gått ut på dato i 2018 enn året før.

Færre oppgir "utgått på dato" som årsak til at de kaster mat. Nå håper vi at «Se, lukt, smak» vil forsterke denne effekten, sier Schrøder.

Tips til å redusere matkasting:

• Planlegg måltider og mengden mat du tilbereder. Ta en titt på Matvett sin måltidsplanlegger
• Bruk tette restebokser til restematen og sett den kaldt. Dagens middag kan bli en god lunsj i morgen.
• Se, lukt og smak før du kaster mat som har gått ut på "best før"-dato.
• Plukk med den litt rare frukten og grønnsakene i butikken også. De smaker like godt! Velg de single bananene.
• Ta en titt i Matvett sitt Brukopp-leksikon og lær mer om holdbarhet og riktig oppbevaring av ulike matvarer.

(Pressemelding)