Nyheter

Tallene viser at omsetning og verdiskaping per bedrift og per årsverk øker. Antallet bedrifter i mat- og drikkenæringen økte fra 1877 i 2009 til 2472 i 2018. Det tilsvarer en vekst på 32 prosent.

NHO Mat og Drikkes konjunkturbarometer er klar

NHO Mat og Drikke undersøker jevnlig tilstanden til mat-, drikke- og bionæringen og samler dette i et konjunkturbarometer. Nå er tall og fakta for 2020 klare.

Publisert Sist oppdatert

Den landbaserte mat- og drikkenæringen er Norges største fastlandsindustri og skaper verdier og arbeidsplasser i alle landets fylker.

Et utfordrende år

– 2020 har vært et tøft og spesielt år for mange i mat-, drikke- og bionæringen, sier Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke.

Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke.

De nye tallene i konjunkturbarometeret bekrefter også dette. Et stort antall bedrifter i næringen hadde et kraftig fall i etterspørsel og et stort antall kanselleringer som følge av pandemien våren 2020.

– Selv om situasjonen har bedret seg, tar innhentingen tid. Når vi nå skriver 2021, er pandemien fremdeles ikke over, og innstramminger i smitteverntiltakene får nye negative konsekvenser for alle som produserer og leverer mat og drikke til serveringssteder og hoteller i hele Norge, sier Brubakk.

Grensehandelen stuper med stengte grenser

For perioden 2009 – 2019 var det en vekst i grensehandelen med Sverige på 55 prosent.

Grensehandelen i andre kvartal 2020 utgjorde ifølge SSB 28 millioner kroner, mot 1,67 milliarder i første kvartal.

– Den mer eller mindre stengte grensen mot Sverige siden mars 2020 har ført til et drastisk fall i grensehandelen det siste året. Fra første til andre kvartal 2020 var det en nedgang på hele 99 prosent, sier Brubakk.

Viktig med internasjonalt samarbeid

NHO Mat og Drikkes konjunkturbarometer forklarer også hvordan koronapandemien har vist oss hvor viktig internasjonalt samarbeid er for et lite land som Norge.

– Selv om mat- og drikkenæringen primært produserer for det norske markedet og ønsker norske råvarer, er den samtidig avhengig av utenlandske innsatsfaktorer. Det gjelder alt fra råvarer til produksjonsutstyr og arbeidskraft. Dermed har det globale handelsregelverket, og særlig EØS-avtalen, vist seg å være ekstra viktig for Norge, fordi det gir en forutsigbarhet for næringen.

– EØS-avtalen er viktig; blant annet fordi den traktatfester importvernet for landbruksprodukter, noe som gir forutsigbarhet for norsk råvareproduksjon og foredlingsindustri. I tillegg har EØS-avtalen vist seg å være avgjørende for forsyningssikkerheten under pandemien, fordi Norge gjennom denne er en del av EUs indre marked. Da det oppsto forsinkelser i matforsyningen i alle land i EU/EØS, var EU-kommisjonen raskt ute med å innføre hurtigkorridorer for grensekryssende matforsyninger. Dermed ble matforsyningene rask normalisert – også i Norge, avslutter Brubakk.

Her finner du NHO Mat og Drikkes konjunkturbarometeret i sin helhet

Powered by Labrador CMS