Nyheter

Salget av dagligvarer tok seg kraftig opp under den korte storstreiken. Foto: Norgesgruppen

Økte kostnader preger hele dagligvarebransjen

Norgesgruppen møtte i dag næringsministeren og landbruksministeren med følgende budskap: - Unormale kostnadsøkninger gir dyrere mat og svekket lønnsomhet. Vårt hovedfokus er å holde prisstigningen nede ved å få kontroll på den store kostnadsveksten.

Publisert Sist oppdatert

­Den ekstraordinære prisveksten for tiden på dagligvarer skyldes store kostnadsøkninger i hele verdikjeden for mat. De store prisøkningene fra leverandørene og rekorddyr strøm, fører til økte matpriser og reduserer samtidig Norgesgruppens lønnsomhet. Dette kom frem i dagens møte mellom ledelsen i Norgesgruppen, næringsminister Jan Christian Vestre og landbruks- og matminister Sandra Borch.

– Vårt budskap til regjeringen er at vi ser en stor kostnadsvekst i alle deler av verdikjeden. Både leverandørene og butikkene opplever at kostnadene går i taket. Det fører til at matvareprisene øker, men vi tjener likevel mindre på denne situasjonen. Jeg tror jeg snakker for alle i dagligvarebransjen, når jeg sier at den situasjonen vi er i nå skulle vi gjerne vært foruten. Vi har forståelse for at mange synes prisveksten er svært krevende, forklarer konsernsjef Runar Hollevik.

Høyere prisvekst i Danmark og Sverige

Hollevik viser til at sterk prisvekst på mat og drikke er et fenomen i hele Europa, og at prisveksten faktisk er høyere i våre naboland enn i Norge.

– Prisveksten for tiden er helt ekstraordinær, og den rammer hardt for mange. Samtidig er det viktig å se dette i sammenheng med hva som skjer i andre land. 11,5 prosent økning på ett år er svært mye, men i Danmark og Sverige var prisveksten på 14,9 og 18,1 prosent. Det viser tydelig at prisveksten skyldes internasjonale hendelser, som krigen i Ukraina, som har ført til svært høy vekst på en rekke råvarer, innsatsfaktorer og rekordhøye strømkostnader.

Prisveksten på 18,1 prosent i Sverige er fra november 2021 til november 2022.

Unormal kostnadsvekst må ned

Hollevik er tydelig på at NorgesGruppens jobb nummer en er å få kontroll på de økende kostnadene både i og utenfor egen drift. Samtidig vil konsernet stille knallharde krav i forhandlingene fremover, når prisene på strøm og råvarer er forventet å gå ned igjen i løpet av 2023.

– Hvis strømprisene og råvareprisene går ned utover året, vil vi forvente at leverandørene reduserer prisene tilsvarende. Da vil vi kunne se en normalisering av prisveksten i dagligvare. Det vil komme forbrukerne til gode. Vi skal gjøre alt vi kan for å bidra til at prisene kan holdes nede, både gjennom harde forhandlinger, men også gjennom kutt av kostnader i vår del av verdikjeden. I tillegg vil vi fortsette å investere i priskutt og gode tilbud gjennom de krevende tidene.

Regjeringen kan også bidra

Hollevik benyttet også møtet med de to statsrådene til å oppfordre regjeringen til å bidra på særlig tre områder; energiprisene, jordbruksoppgjøret og ved å sikre de frie kommersielle forhandlingene.

Norgesgruppen understreket viktigheten av at årets jordbruksoppgjør hensyntar de økte kostnadene i landbruket uten at det øker prisene i markedet. Samtidig må energiprisene stabiliseres på et akseptabelt nivå. Hollevik frarådet i tillegg regjeringen mot politisk innblanding i de frie forhandlingene mellom leverandørene og kjedene.

– Når et stort flertall av aktørene i bransjen, landbruket og næringsministerens egne ekspertorganer, Konkurransetilsynet og Dagligvaretilsynet, advarer mot forslaget til forskrift og sier det vil øke matprisene, så må dette forslaget legges i skuffen, avslutter Hollevik.

Powered by Labrador CMS