Siden appen kom til Norge i 2016 er det snart solgt 7 millioner slike poser med overskuddsvarer.
2,2 millioner forundringsposer med overskuddsvarer ble reddet gjennom matredder-appen Too Good To Go i 2021, noe som tilsvarer varer til en verdi av 290 millioner kroner. Antall reddede poser med overskuddsvarer, matbedrifter i appen og brukere har økt betraktelig det siste året.
7 millioner solgte forundringsposer
Lene Kallum, kommunikasjonssjef i Too Good To Go.
– Rapporten forklarer bakgrunnen for veksten, hvor vi tror det er mer å hente og hva vi gjør av initiativer utover selve appen, sier Lene Kallum, kommunikasjonssjef i Too Good To Go.
– Vi har også inkludert funn fra en forbrukerundersøkelse om nordmenns forhold til matsvinn og matredding, som Norstat har gjort for oss. Det gjør oss bedre rustet til å identifisere utfordringer, informere godt og lage skreddersydde tiltak i kampen mot matsvinn, sier hun.
Undersøkelsen er gjennomført blant 1000 respondenter på landsbasis.
Noen funn:
84 prosent av respondentene sier de har et bevisst forhold til matsvinn, men 4 av 5 kaster mat. Matkasting er vanligere blant de unge enn blant de eldre i undersøkelsen.
Brød og bakervarer, frukt og grønt og middagsrester er maten som flest kaster.
Hovedårsakene til at vi kaster mat er at den har gått ut på dato, at vi glemmer varer vi har og at vi lager for store porsjoner.
Dette skal til for at vi kaster mindre mat hjemme: Orden på kjøkkenet, planlegging av innkjøp og/eller måltider og bedre ferdigheter som restekokk.
40 prosent av respondentene mener de kan spare minst 1000 kroner i måneden ved å planlegge innkjøp bedre og bruke opp restene.
78 prosent av de spurte mener at forbrukerne har hovedansvaret for å redusere matsvinnet i Norge, etterfulgt av dagligvarebutikker (54 prosent), matprodusenter/leverandører (46 prosent), serveringsbransjen (33 prosent) og myndighetene (33 prosent).
74 prosent er motiverte for å gjøre mer for å redusere matsvinn i hverdagen, samtidig som de mener at matbransjen må ta sin del av ansvaret. 84 prosent ønsker at det innføres en matkastelov.
Hovedrapporten om matsvinn viser at det årlig kastes 453.650 tonn mat i Norge. Matbransjen og forbrukere står for rundt halvparten av svinnet hver. Fra 2015 til 2020 ble svinnet redusert med 10 prosent, mens målet var 15 prosent.
– Matredding er heldigvis blitt vanligere enn for noen år siden, og det skjer mye bra, men svinn-kuttene i Norge skjer ikke raskt nok, sier Kallum.
– Hvis vi skal nå målet om å halvere matsvinnet innen 2030, må enda flere bli matreddere – både forbrukere og matbedrifter – og det må komme flere tiltak. Vi er for eksempel positive til at det innføres en matkastelov, avslutter Kallum.
