


Nyheter
- Årets januar ga tidenes høyeste eksportverdi, og dermed fortsetter den sterke trenden fra 2021. Til tross for utfordringer med koronapandemien, økte prisene for mange av våre produkter. Det var også januar-rekord i verdi og volum for laks, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Renate Larsen.
I januar falt det totale volumet av eksportert sjømat med 17 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
- Det var et tydelig skille i eksporten i januar. Mens fisk fra havbruk hadde en verdivekst på 42 prosent, var det en nedgang både i volum og verdi på villfangstsiden. Tidvis dårlig vær ga noen utfordringer for flåteleddet, men takket være en stor etterspørselsvekst i markedene var det økt verdi for flere av våre villfangete produkter, blant annet torsk og sei, sier Larsen.
Det er likevel laksen som var motoren i sjømateksporten i januar.
- Laks befester sin sterke posisjon og sto for 70 prosent av den totale verdien. I oversjøiske markeder som Nord-Amerika og Asia har restaurantåpninger og bedret logistikk gitt en vekst i eksporten, spesielt for hel fersk laks.
I januar eksporterte Norge 718 tonn fersk skrei til en verdi av 47 millioner kroner. Det er en verdiøkning på 82 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.
- Skreisesongen er alltid et stort høydepunkt. Dette fantastiske produktet treffer godt på bærekraft, smak, konsistens og har en unik historie som vi er svært stolte over å få formidle i markedene, sier Larsen.
Den største veksten for sjømateksporten kom denne gang utenfor EU. Mens dette markedet i januar 2021 sto for 58 prosent av verdien, var den falt til 54 prosent i samme måned i år.
Andelen av lakseeksporten til EU falt fra 67 prosent i januar i fjor til 60 prosent i år.
- Generelt ser vi en dreining mot oversjøiske markeder for laks. Markeder som Polen og Litauen, som videreforedler storparten av laksen til røkte produkter, reduserer importen. Dette har sammenheng med den sterke prisøkningen, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Frankrike er igjen det største eksportmarkedet for norsk laks, etter å ha vært på andreplass helt siden desember 2017. Frankrike var også største vekstmarked for laks i januar, med en økning i eksportverdi på 262 millioner kroner.
- Til tross for at restaurantene åpnet i fjor sommer, konsumeres laksen både ute og hjemme. Rundt jul er salget ofte høyt, men i år var også januar en svært sterk måned. Norsk laks har styrket sin posisjon i Frankrike, og franske forbrukere ønsker å spise sunt, godt og bærekraftig, noe den norske laksen svarer godt på, sier Norges sjømatråds utsending til Frankrike, Trine Horne.
I januar var USA det neste største vekstmarkedet for laks, med en økning på 192 millioner kroner, eller 49 prosent, til 583 millioner kroner. Spesielt sterk var eksportøkningen for fersk hel laks.
- Vi hadde forventet at januar skulle bli en god måned, men dette er jo fantastiske tall. Den fine økningen i eksport av hel fersk laks skyldes først og fremst at flere restauranter og spisesteder har åpnet igjen, samtidig som flytransporten har blitt mye mer tilgjengelig, sier Norges sjømatråds utsending til USA, Anne-Kristine Øen.
Når det gjelder fersk filet, økte volumet fra 4 000 tonn i fjor til 5 000 tonn i år. Frossen filet endte på om lag 1 300 tonn, det samme som i januar i fjor.
- Fersk og frossen filet brukes først og fremst i husholdningene, og mengden som går med er betydelig større enn den var før koronapandemien inntraff. Det er et resultat av at forbrukerne har blitt flinkere til å tilberede laks hjemme når de har vært henvist til det, sier Øen.
I likhet med laks økte også ørreten sine markedsandeler utenfor Europa.
- Thailand var største vekstmarked i januar med en økning på 157 prosent, til 44 millioner kroner. Dette må ses i sammenheng med økt salg innen tradisjonell dagligvarehandel, restauranter og ulike nettbaserte plattformer, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Eksportprisen for fersk hel torsk i januar var på hele 50 kroner per kilo. Dette er den nest høyeste noensinne i en enkeltmåned.
- Transittmarkedet Danmark er som vanlig størst, og det meste går videre ut av Danmark til andre markeder. Over 300 tonn fersk hel torsk gikk til Spania i januar, noe som er det høyeste volumet i en januarmåned siden 2014, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Mesteparten av volumet til Spania, over 200 tonn, var oppdrettstorsk. Totalt 557 tonn fersk hel oppdrettstorsk ble eksportert i januar, med størst volum til Spania, Danmark og Polen.
Eksportprisen for fersk skrei er den høyeste noensinne i en enkeltmåned, med en pris på hele 66 kroner per kg. Spania økte volumet kraftig fra i fjor, og mottok over 80 tonn skrei i januar.
- Skreisesongen har hatt en veldig god start i Spania, og vi får tilbakemeldinger fra kundene om fine størrelser og svært høy kvalitet på årets skrei, sier Norges sjømatråds utsending til Spania, Bjørn-Erik Stabell.
- Dette er den høyeste eksportverdien noensinne i en enkeltmåned, nesten 100 millioner høyere enn forrige rekordmåned, som var i januar 2019, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Prisene på klippfisk av både torsk og sei fortsetter den sterke utviklingen fra slutten av fjoråret. Norge eksporterte klippfisk av sei for 202 millioner kroner, noe som er ny eksportrekord.
- Eksportprisen for klippfisk av torsk har kun vært høyere da kronen var svært svak i begynnelsen av pandemien i april og mai 2020. Eksportprisen for klippfisk av sei er også på rekordnivåer med en pris på 39 kroner per kg, og kun en krone lavere enn den høyeste eksportprisen noensinne, som var i januar 2015, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
- Eksportprisen for hel tørrfisk av torsk var høyere enn i noen av fjorårets måneder, og over 200 kroner per kg for første gang siden januar i fjor, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Dårlig vær, ringnotbåter opptatt med loddefiske på Island og lavere kvote for norsk vårgytende sild er hovedårsakene til at fangstene av sild i januar i år er betydelig lavere enn det som er vanlig.
- De reduserte fangstene gir direkte utslag på redusert eksport. I fjor ble det tatt store mengder sild av liten størrelse som det var stor etterspørsel etter i Vest-Afrika, og dermed ble det eksportert store volum i januar måned. I år er det større sild, og prisene er høyere. Det betyr at det er de europeiske markedene som tar mest, sier Jan Eirik Johnsen, ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd.
Mange av kundene ønsker ikke å få levert innkjøpt volum umiddelbart, men fordeler dette utover året. Dette gir redusert eksport i januar for sild.
- I mange markeder meldes det samtidig om god etterspørsel, og da spesielt etter stor sild som det er manko på. Prisene på alle de store sildeproduktene økte i januar i år sammenlignet med samme periode i fjor, sier Jan Eirik Johnsen, ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd.
I likhet med sild påvirkes eksporten av makrell av tilførselen.
- I fjor ble det landet store volum i uke 1 og 2, mens volumene i år først kom i uke 3 og 4. Dette påvirker også eksporten. Dårlig vær preget makrellfisket de første ukene, og i tillegg forventes kvotene å bli redusert, sammenlignet med fjoråret, sier Jan Eirik Johnsen, ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd.
Makrelleksporten er likevel på et høyt nivå sammenlignet med alle år, bortsett fra fjorårets januar da det ble satt en solid eksportrekord. Eksportverdien i januar 2022 er den nest høyeste som er registrert.
- Det er god etterspørsel i markedene, og spesielt i de asiatiske markedene som tok 67 prosent av makrellen som ble eksportert i januar. God etterspørsel og forventning om mindre tilførsel av makrell påvirker også prisene som ligger betydelig over samme periode i fjor (snittpris på 18,40 mot 15,06 kroner), sier Jan Eirik Johnsen, ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd.
- 2022 starter der 2021 avsluttet med høye råstoffpriser og eksportpriser for norsk kongekrabbe. Dårlig vær, stengte veier og utfordrende logistikk til oversjøiske markeder førte imidlertid til at eksportvolumet i januar ble halvert for både fryst og levende kongekrabbe, sier Josefine Voraa, ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd.
Eksportbildet for reker i årets første måned er litt blandet.
- For fryste pillede reker, som utgjør 83 prosent av det totale eksportvolumet, var det både en verdi- og volumøkning på henholdsvis 17 prosent og 12 prosent. Til Storbritannia fortsetter veksten med en solid volumøkning i januar, mens eksporten til Sverige og Finland gikk ned, sier Josefine Voraa, ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd.
Mye dårlig vær fra sør til nord har også bidratt til at det har blitt eksportert lavere volumer av ferske skallreker og lakereker til Sverige i januar i år, sammenliknet med i fjor. Rekeeksporten til Sverige har en nedgang på 22 prosent, sammenliknet med januar i fjor.