Store forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser

I juni 2018 fikk Konkurransetilsynet i oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet å kartlegge dagligvarekjedenes innkjøpspriser. Nå er resultatene fra tilsynets kartlegging klare. Les hele rapporten ved å klikke på lenke nederst i saken.

- Konkurransetilsynets kartlegging viser at det er store forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser. Det er bra at vi nå får fakta på bordet, og at Konkurransetilsynet følger opp dette, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

15 prosent forskjell

Kartleggingen dokumenterer at en rekke leverandører gir dagligvarekjedene Rema 1000, Coop og Norgesgruppen ulike innkjøpsbetingelser. I noen tilfeller har enkelte leverandører en prisforskjell på over 15 prosent på varer de selger til dagligvarekjedene. Det vil si at en av kjedene betaler 15 prosent mindre enn andre kjeder for akkurat samme vare.

De største får best pris

Konkurransetilsynets undersøkelse viser stor variasjon mellom leverandørene, der noen leverandører har små prisforskjeller, mens andre har høye. I de aller fleste tilfellene er det den største kjeden som får de beste betingelsene.

Vi er overrasket over at det er så store prisforskjeller. Prisforskjeller i seg selv er ikke ulovlig, men dersom slike prisforskjeller har medført at forbrukeren har betalt høyere priser som følge av dette, kan det foreligge et brudd på konkurranseloven. Flere forhold, blant annet resultatene fra vår kartlegging, er bakgrunnen for at vi nylig har vært på bevissikring hos to leverandører og en dagligvarekjede. Vi har nå startet en etterforskning for enten å avkrefte eller bekrefte om konkurransereglene er overtrådt, sier konkurransedirektør Lars Sørgard.

Har kartlagt 2900 produkter

Konkurransetilsynet har innhentet prisopplysninger fra til sammen 16 leverandører. Tilsynet har kartlagt prisene på vel 2900 produkter. Dette utgjør om lag 25 prosent av den samlede omsetningen i de tre dagligvarekjedene i 2017.

Resultatene gir ny informasjon om en viktig side ved konkurransen i dagligvaremarkedet, leverandørleddet. Det omfattende tallmaterialet gir et godt bilde av forskjellene mellom disse leverandørene i 2017. Nå vil vi videreføre kartleggingen med tall for 2018 og etter hvert 2019, for å følge med på om det skjer endringer over tid, sier Sigurd Birkeland, leder for Prosjekt Dagligvare i Konkurransetilsynet.

Styrket Konkurransetilsynet

Nærings- og fiskeridepartementet jobber med en stortingsmelding om konkurransen i dagligvaremarkedet. Kartleggingen er et viktig bidrag i dette arbeidet.

I november 2018 ba regjeringen Konkurransetilsynet om å styrke håndhevingen av konkurranseloven i dagligvarebransjen. Regjeringen og Stortinget fulgte opp dette med å styrke Konkurransetilsynet med 6,5 millioner kroner i 2019. I forslag til statsbudsjett for 2020 er det foreslått 8,5 millioner kroner til denne satsingen.

- Satsningen gjør at tilsynet får økt kapasitet til å følge dagligvarebransjen ekstra nøye, uten at det går på bekostning av tilsynets øvrige arbeid. Satsningen er et målrettet tiltak for å styrke konkurransen i dagligvaresektoren, sier Røe Isaksen.

Uanmeldt kontroll

Tirsdag 12. november var Konkurransetilsynet på uanmeldt kontroll hos flere av aktørene i dagligvarebransjen, eksempelvis Orkla, Freia og Norgesgruppen. Dette ble bekreftet av aktørene det gjaldt. Bakgrunnen er blant annet funn tilsynet har gjort i forbindelse med kartleggingen av innkjøpspriser.

- Konkurransetilsynet håndhever konkurranseloven uten politisk innblanding. Tilsynet skal nå finne ut om loven er brutt eller ikke. Det gjør de på vanlig måte gjennom sine prosesser. Det er bra at tilsynet er en aktiv håndhever av konkurranseloven, sier Røe Isaksen.

Les rapporten her: Kartlegging av innkjøpsbetingelser i norsk dagligvaresektor