Toro tar initiativ til klimamerking av mat

- Vi ønsker å utfordre oss selv og resten av bransjen og tar derfor initiativet til klimamerking. Vi har utviklet et klimamerke for mat som skal gjøre det enklere for forbrukeren å ta klimasmarte valg. Samtidig utfordrer dette oss til raskere å redusere våre egne utslipp, sier Paul Jordahl, administrerende direktør i Orkla Foods Norge.

Middagen er klimaverstingen

Global oppvarming som følge av klimagassutslipp setter kloden vår i fare, og mat og matproduksjon er en av de største enkeltkildene til utslipp.

- Dette er vår tids kanskje største utfordring og vi som matprodusent må bidra til å løse den. Middagsmåltidet står for den største delen av utslippet. For oss er det naturlig at Toro, som hvert år står bak hele 250 millioner middagsporsjoner på norske matbord går foran, sier Jordahl.

Klimamerket for mat er basert på en klimaskala som er utarbeidet av det svenske forskningsinstituttet RISE.

Vanskelig å finne informasjon om klimapåvirkning

To tredeler av befolkningen sier de ønsker å bidra til å redusere klimaavtrykket sitt, ifølge en ny undersøkelse Norstat har utført på vegne av Toro. Mange har fått med seg at mat og matproduksjon står for store utslipp, og samtidig synes nesten alle at det er vanskelig å finne informasjon om matens klimapåvirkning.

- Dette er funn vi kjenner igjen fra vår forskning. Folk ønsker å bidra til redde klimaet, men de trenger hjelp. Å endre matvaner er kanskje den enkleste måten hver og en av oss kan være med og gjøre en forskjell. Skal dette skje, må matbransjen ta et ansvar og hjelpe oss til å ta klimasmarte valg, sier Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO senter for klimaforskning.

Toro med klimamerket

Det ligger en grundig analyse basert på RISE klimadatabase til grunn for klassifisering av hvert enkelt produkt hvor alle råvarer, emballasje, transport og produksjonsform inngår.

Til høsten vil de første Toro-produktene med klimamerket være å finne i butikken. Skalaen og merket vil bli gjort tilgjengelig også for andre som ønsker å ta det i bruk.

Fakta

Undersøkelsen er gjennomført av Norstat på vegne av Toro og er en befolkningsundersøkelse med 1000 respondenter. Funn fra undersøkelsen viser:

• 64 prosent er enig i utsagnet «jeg ønsker å bidra til å redusere klimaavtrykket mitt»
• 48 prosent sier de ønsker å spise mer klimavennlig enn de gjør i dag
• 56 prosent synes det er vanskelig å finn informasjon om klimapåvirkning på norske matvarer
• 30 prosent sier at klimapåvirkning er viktig når de velger middag i butikken
• 58 prosent er enig i uttrykket «mat/matproduksjon har stor påvirkning på klimaet»
• 51 prosent er enig i at det behov for klimamerking av mat

Om FNs klimamål for global oppvarming

• Parisavtalen ble vedtatt under klimaforhandlingene i Paris i 2016, og er den første rettslige bindende klimaavtalen med reell deltakelse fra alle land i verden. Gjennom Parisavtalen har landene satt seg som mål at den globale oppvarmingen skal holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid, og landene skal tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grad.
• For å få til dette har landene vedtatt et mål om at verdens samlede utslipp skal slutte å vokse så raskt som mulig, og å oppnå balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser i andre halvdel av dette århundret.

Om mat og klima

• Matproduksjon er en stor kilde til utslipp av klimagasser, og maten vi spiser utgjør om lag en fjerdedel av de globale klimautslippene. Siden vi i Norge er kommet lenger i å fremme bærekraftig jordbruksproduksjon enn mange andre steder, er klimautslippene til mat en del lavere enn på globalt nivå. Men klimautslippene knyttet til mat her i Norge har de siste tiårene økt, og den trenden ønsker vi å bidra til å være med å snu.
• I dag ligger vårt klimaavtrykk knyttet til mat per dag på om lag 5,5 kg CO2e, og på om lag 1,6 kg CO2e for en porsjon middag. For å nå FNs 1,5 graders mål, må vi relativt snart (minst) halvere vårt klimaavtrykk fra maten vi spiser, dvs. at en porsjon middag må ha et klimaavtrykk på 0,8 kg CO2e hvis det skal regnes som et lavt klimaavtrykk.

Om klimaskalaen og klimamerket

• Toro syns det bør være like enkelt å forstå hvordan maten man spiser påvirker klima, som å vite hvordan det påvirker helsa ved å lese næringsinnholdet på pakken. Derfor har de laget en merking som skal gjøre det enklere å velge klimasmart ved at de viser deg hvilke produkter som har lavt klimaavtrykk. Alle kjenner til nøkkelhullsmerkingen dette er det samme bare for kloden.
• Det er det svenske forskningsinstituttet RISE som har laget en klimaskala for selskapet, slik at de kan rangere produktene sine ut i fra om de har høyt, middels, lavt, eller veldig lavt klimaavtrykk. Skalaen viser ulike nivåer av klimaavtrykk for en porsjon middag, der middels tilsvarer dagens gjennomsnitt, og lavt tilsvarer at dette må halveres for å nå 1,5-gradersmålet. Alt som ligger under nivået lavt får klodemerket med «lavt klimaavtrykk». Slik vil Toro hjelpe alle som ønsker å velge klimasmart, litt oftere.

• Selskapet ble etablert i Bergen og lanserte sin første buljongterning i 1946. I over 70 år har merkevaren tilbudt enkel, god og rask middag til en god pris. De fleste produktene blir stadig produsert i Bergen på fabrikken i Arna.
• Toro operer innen flere enn 15 ulike kategorier, der middag er den største og supper, sauser og gryter de viktigste segmentene. Totalt omsetter selskapet årlig for ca. 1,8 milliarder kroner i dagligvare.
• Totalt har 96 prosent kjennskap til Toro-merket totalt. Og 74 prosent av nordmenn er i løpet av året innom et av Toros middagsprodukter minst tre ganger. Til sammen står de for om lag 250 millioner middagsporsjoner årlig.
• Den største brukergruppen er barnefamiliene og over 90 prosent av Norges familier med barn bruker Toro.