


Nyheter
- MatPrat spiller en viktig rolle i dagliglivet til svært mange nordmenn, og har i gjennomsnitt 125 000 besøk hver dag og nærmere 46 millioner økter årlig. Gjennom kommunikasjonen vår ønsker vi å inspirere og dele kunnskap om norsk matproduksjon, mat og matlaging, forteller direktør i MatPrat, Dag Henning Reksnes.
- Vi er markedsfører råvarene fra det norske landbruket og skal være et bindeledd mellom forbruker og storsamfunn og den norske kjøtt- og eggproduserende bonden, forklarer han.
Historien om opplysningskontorene går langt tilbake i tid, og er en del av markedsreguleringen i landbruket.
- Opprinnelig formidlet opplysningskontoret kunnskap om råvarer og stykningsdeler, og det fantes nesten ikke et hjem uten kjøkkenskuffene fulle av oppskriftshefter fra opplysningskontoret for kjøtt. Nettsider var et ukjent fenomen, og vi brukte det meste av budsjettet på store reklameproduksjoner, trykt materiell og event, sier Reksnes.
- Mot slutten av 1990-tallet ønsket opplysningskontoret for kjøtt å bli mer synlige for å løfte frem bøndenes råvarer. I år 2000 ble MatPrat etablert som kommunikasjonskonsept, og opplysningskontoret byttet ut store filmproduksjoner til digital kommunikasjon.
- Den første nettsiden hadde 350 oppskrifter og 8 000 besøk etter lansering, forteller direktøren. I dag er tallet oppe i nærmere 46 millioner per år.
Temaene som formidles har også endret seg mye i løpet av de siste 20 årene:
- Informasjon om bærekraft, helse og dyrevelferd har fått stor plass de siste årene, fordi vi ser at dagens forbrukere vil vite mer om hvor maten kommer fra. Avstanden mellom norsk matproduksjon og det store flertallet av norske forbrukere blir større og større, og derfor er MatPrat opptatt av å bidra til åpenhet og økt kunnskap om norsk matproduksjon. Det er ikke alltid så lett å få oversikt i samfunnsdebatten, og Matprat må ta en tydelig rolle i å bygge kunnskapsbaserte holdninger og argumentere faglig og saklig om norsk egg og kjøtt, forteller han.
Milepæler i MatPrats historie: