Mat- og serveringsbransjen mangler ikke læreplasser. Likevel har restaurant- og matfag i  videregående skole den laveste andelen elever som fullfører. Foto: Dariia Havriusieva| iStock

Mat- og serveringsbransjen mangler ikke læreplasser. Likevel har restaurant- og matfag i  videregående skole den laveste andelen elever som fullfører. Foto: Dariia Havriusieva| iStock

REKRUTTERING

Kun halvparten fullfører i restaurant- og matfag

Publisert: 14. juni 2022 kl 12.25
Oppdatert: 15. juni 2022 kl 09.59

Hele mat- og måltidsbransjen sliter med rekrutteringen. En av grunnene er at bare 51,2 prosent av elevene som startet på restaurant- og matfag fullfører i løpet av seks år. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som ble lagt fram mandag 13. juni.

Det er fra denne studieretningen mange av framtidas faglærte bakere, kokker, pølsemakere, servitører og kjøttskjærere skal rekrutteres.

Forverring i vente

Espen Lynghaug er spesialrådgiver kompetanse og utdanningspolitikk i NHO Mat og Drikke:

– I utgangspunktet er søkningen til restaurant- og matfag altfor lav. Når vi samtidig sliter med lav gjennomføringsgrad, ender vi opp med stor mangel på fagfolk til både serveringsbransjen og matindustrien. Med synkende elevkull de nærmeste årene vil rekrutteringsutfordringen sannsynligvis bli verre, sier han til Mat og marked.

Espen Lynghaug i NHO Mat og Drikke frykter at rekrutteringsutfordringene blir enda større de kommende årene. Foto: Arne Kongsnes

Espen Lynghaug i NHO Mat og Drikke frykter at rekrutteringsutfordringene blir enda større de kommende årene. Foto: Arne Kongsnes

Neste skoleår – 2022/23 – har 1.782 elever søkt første klasse på restaurant- og matfag. SSBs tall gjelder de 1.573 som startet i 2015.

Saken fortsetter under annonsen

LES MER | Mangler 2.150 kokker og 1.450 servitører

Svakest av alle

SSB har kartlagt i hvilken grad elever som startet videregående skole i 2015 har fullført utdanningen i løpet av seks år for yrkesfagene, og fem år for studiespesialiserende.

Kortversjonen er 70,0 prosent for yrkesfagene, 89,5 prosent for studiespesialiserende.

Her er statusen for de ulike yrkesfagene:

  • Medier og kommunikasjon: 80,6 prosent
  • Elektro og datateknologi: 78,0
  • Helse- og oppvekstfag: 74,5
  • Teknologi- og industrifag: 68,9
  • Naturbruk: 67,2
  • Bygg- og anleggsteknikk: 62,9
  • Service og samferdsel: 62,3
  • Design og håndverk: 59,0
  • Restaurant- og matfag: 51,2

Enda verre ser statistikken ut for andelen elever som fullfører på normert tid, der to år på skole og to år i lære er normalen for mange av yrkesfagene. Her fullfører bare en av tre (33,7 %) på restaurant- og matfagene.  Dette tallet har vært enda lavere tidligere år.

Saken fortsetter under annonsen

Trenger elever

Lynghaug i NHO Mat og Drikke mener hovedutfordringene i rekruttering og gjennomføring av utdanningene er godt beskrevet i rekrutteringsutvalgets rapport «Uten fagarbeidere – ingen matnasjon».

– Rekrutteringen til utdanningsprogrammet må økes, det er jobb nummer en! Dimensjoneringen av utdanningstilbudene bør vies større oppmerksomhet ikke bare av utdanningspolitikerne, men også næringspolitikerne i fylkene. Det må bli slutt på at dimensjoneringen, og opprettelse av klasser i for eksempel matproduksjon i videregående skole skjer etter elevers førstevalg fremfor arbeidslivets behov for kompetanse. Derfor må næringsetaten og ikke bare utdanningsetaten i fylkeskommunen mene noe om opprettelse av skoleklasser, sier han.

Hver fjerde slutter

Espen Lynghaug viser til at restaurant- og matfag også har en forholdsmessig stor andel elever hvor det styres mot grunnkompetanse og ikke fag- eller svennebrev.

– Det kan være elever med ulike utfordringer som blir søkt inn på utdanningen fordi det kan være nyttig å ha lært litt om matlaging for sin egen del. Denne elevgruppen gjør selvfølgelig fullføringstallene enda lavere. At nesten en fjerdedel av elevene velger å slutte i løpet av opplæringen, er dramatisk høyt.

Bransjen har læreplasser

Saken fortsetter under annonsen

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) trekker fram mangel på læreplasser som hovedårsak til den store forskjellen i fullføring mellom studiespesialiserende og yrkesfagene.

Det som gjør utfordringen ekstra stor for mat- og serveringsbransjen, er at fullføringsgraden er lavest, samtidig som tilgangen på læreplasser er god:

– Matindustrien skiller seg ut ved å ha nok læreplasser; her roper vi i stedet etter flere elever. Målsettingen om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass, forutsetter at det finnes et arbeidsliv som kan tilby læreplass innenfor sine fag. Og det har vi, både i matindustrien og resten av mat- og måltidsbransjen, sier Lynghaug.